Eksempelvis ville ikke TV og hovedstadsavisene, med unntak av Dagsavisen og Klassekampen, anmelde boka om Norges Kommunistiske Partis offertunge kamp mot de tyske okkupantene. .

De frie valgene i den tidligere sovjetrepublikken Moldovia og i Mongolia, som sensasjonelt ga de gamle kommunistpartiene en brakseier og ny regjeringsmakt, fikk ingen - eller så liten plass i mediene at det har gått sjøl sterkt politisk interesserte mennesker hus forbi. En slik bevisst og ynkelig holdning kommer og til syne omkring den ulovlige og kriminelle overvåkinga som Lund- kommisjonen avslørte.

Det ble beklaget at SVeren. Berge Furre var blitt overvåket, og i disse dager gir justisministeren helt korrekt en uforbeholden unnskyldning til familien Løfsnes for det samme. Men de hundrevis av gamle hederlige NKPere som gjennom årene er blitt forurettet på det groveste av POT, uten å ha gjort noe galt, - har aldri noen av våre store massemedier tatt i forsvar. Man sitter med en følelse av at folk flest nok synes at diskriminering av kommunistene er galt. Men om man åpent gir uttrykk for dette, er man livredde for å bli mistenkt for å ha kommunistsympatier, - noe som skaper skepsis hos eliten og vanskeliggjør en sosial karriere, - og hvorfor utsette seg for slikt?

"Folk vil ha store lønnsforskjeller" er en annen durkdreven førstesideoverskrift i en av storavisene. Dette er jo det reine sludder. Om folk får seg forelagt objektive informasjoner om de reelle virkningene av store lønnsforskjeller, vil det store flertallet sjølsagt ikke ha det. Men de som har dårlig lønn og kanskje ville gjøre noe for å rette på dette, blir frustrerte og mister motet når "det har stått i avisa" - at alle mener at det skal være store lønnsskilnader. Slik gjør redaktørene sitt til å høyne aksjeutbyttene generelt, - og lønnstakerne dopes til å godta det som bys, til å senke sjølbildet og til å godta at samfunnsstyringa systematisk overføres fra Storting og kommunestyrer og til de multinasjonale konsernenes direksjoner.

Alt dette ville vært mer greitt om avisene åpent hadde sagt at de representerte ulike samfunnsgrupper. Men det er ikke akseptabelt når aviser i dag innbiller sine godtruende lesere at de står over klassemotsetningene og bare er objektive nyhetsformidlere. Dagens aviser, med svært få unntak, er basert på profitt og inngår i store konserner som ikke bare ønsker å bevare status quo. Derfor er de positive til neoliberalismen og ukritiske til en globalkapitalisme som gir maksimale profittmuligheter, og sensurerer kritikken.

Denne påstand kan bare tilbakevise ved for framtida å informere objektivt også om positive foreteelser i land og i bevegelser som ser en tryggere framtid når samfunnet på demokratisk måte styrer kapitalen, - som motsetter seg at storkapitalen i kraft av sine enorme formuer og makt styrer samfunnet.