I vår tid nøyes man ikke med et rimelig aksjeutbytte skapt i personlig ledete familie/grunderbedrifter. Gunstige skatteordninger har gitt aksjene langt høyere verdier enn den nominelle og det er salg og kjøp av selve aksjene som i dag gir de raske pengene - de eventyrlige gevinstene. Det er spekulantene, finanskapitalen som nå har hegemoniet og det er ikke lenger produksjonsprosessene og ingeniørenes dyktighet som er avgjørende for lønnsomheten, men juristenes evne til å kunne utnytte lovverket og konkurrentenes svakheter og fram for alt en lønnsom lobbyvirksomhet rundt offentlige infrastrukturer. Slik er ikke katapultene (fiffig ord!) - startvederlaget og fallskjermene det mest deprimerende, men at spekulanter gis anledning til å legge ned eller flytte bedrifter for å nå maksimalprofitt, - sjøl om dette fører til tapte arbeidsplasser, familievansker og store problemer i lokalsamfunnene. Dette med trussel om utflagging av arbeidsplasser har venstrefløya i det tyske sosialdemokratiet grepet fatt i, og mener at de ulike nasjonalstaters underbud av bedriftsbeskatning, sosiale ytelser og subsidierte infrastrukturer, er moralsk forkastelig og svik mot lønnstakerne. De ser kanskje en fare ved de nye øststatenes inntreden i EU, der det skal være fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, - sjøl om den eneste fordelen for disses lønnstakere - den frie flyten av arbeidskraft - ikke vil tre i kraft før om tidligst 5 år. |
Det er angsten for å miste jobben, denne følelsen av avmakt i sin egen situasjon som preger utviklinga og som ofte fører til bruk av angstdempende piller og rusbruk. Uløste internasjonale konflikter bidrar også til angst og våpen- og legemiddelindustrien kan høste enorme gevinster. Ved fusjoner og oppkjøp dannes multinasjonale konserner med makt til å styre konsumet mot sine egne ofte skadelige produkter. Mediene medvirker til dette ensidige materielle konsumet, som skjer på bekostning av sosial trygghet og livsbejaende kulturaktiviteter. Dagens forfattere og filmskapere fokuserer på enkeltmenneskets nytelser og tragedier i stedet for på fellesskapets muligheter og vyer om det gode og humane liv. Kulturen skal gi profitt - og navlebeskuelse. Lystvold og banal gjespekomikk lager ikke de bevisste demokratene som er nødvendige for å stoppe en tøyleløs og mennskeforaktende turbokapitalisme. Derfor støtter stadig flere ATTACs målsetninger. På vår norske banehalvdel er det pussig å se at de som er mest redde for polske jordbærplukkere og pakistanske drosjesjåfører synes det er greitt at en russer slår kloa i en av landets største bedrifter. Kapitalen har intet fedreland, slo som kjent også gamle Karl Marx fast, - den finner sine skatteparadiser og den har en forbausende evne til å undra seg storebrors overvåkningsvirksomhet. Den må derfor temmes ved at ansatte og stat får handa på rattet.
Åge Fjeld |