Han advarte Taliban mot å tro at vinter, mørke eller andre forhold spiller inn i kampen for å knuse regimet som beskytter den ettersøkte terroristen Osama bin Laden. Inne i Afghanistan fortsatt det å regne bomber på FN-dagen. Frontlinjen mellom Taliban og opprørsstyrkene i Nordalliansen nord for Kabul ble bombadert, men Taliban holder fortsatt stand. Det er uklart om amerikanske krigsfly nå også slipper klasbomber over Talibanstillinger. Dette følger av at NTB-AFP meldte at FN den 25. oktober sa at ni sivile ble drept da klasbomber ble sluppet over en landsby øst i Afghanistan. Flere hjelpeorganisasjoner har bedt USA om å stanse bruken av klasebomber, som består av beholdere med inntil 2000 småbomber som spres over store områder når de eksploderer. Rundt 10 prosent av disse eksploderer ikke med en gang, og fungerer som antipersonellminer som utløses ved berøring. Taliban har svart på bombeangrepene med kraftig skyts mot Nordalliansens stillinger, som på sin side har konsentrert seg om å befeste sin posisjon ved flybasen Bagram. Denne basen ble bygget av sovjetiske soldater under krigen på 1980-tallet, og kan vise seg å bli et strategisk viktig punkt for amerikanske luftoperasjoner denne gangen. Imens kan FN-utsendinger fortelle hvilke skader bombene påfører de Afghanske byene og dem som bor der. I byen Herat skal klasebomber ha rammet en moské i en militærleir den 24. oktober. FN-talskvinne Stephanie Bunker opplyste at ingen ble skadet da moskeen ble truffet, mens Taliban har hevdet at over 100 døde da moskeen og et annet sykehus i byen ble truffet. Innbyggerne i byen Herat er for øvrig blant dem som er hardest rammet, og nå flykter de som kan i redsel. Ifølge FN skal så mange som 70 prosent av byens nær en million innbyggere ha forlatt byen. FN ber også USA om å forklare hjelpearbeiderne deres hvordan de skal desarmere udetonerte sprenglegemer som ligger på bakken. - Disse utgjør en stor risiko for sivilbefolkningen, mener FN. En talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet i Washington uttalte den 23. oktober at - Vi er fullstendig klar over at ramadan nærmer seg, og skal vurdere dette nærmere når den tid kommer om ikke Taliban da har utlevert Osama bin Laden og hans nærmeste. Ifølge Richard Boucher er det helt og holdent opp til Taliban-ledelsen å få slutt på angrepene før ramadan begynner 17. november.
|
Vi minner om at Genève-konvensjonen stadfester at det bryter mot grunnleggende humanitære prinsipper å straffe en person eller en gruppe mennesker for gjerninger de ikke har begått, og det er langt fra tilfredsstillende at USA ikke har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonen som slår fast kravet om beskyttelse av sivile. Det var et nederlag for anti-terroralliansen at FN i uke 40 ikke maktet å komme fram til en konvensjon med en felles definisjon av terrorisme. Men dette må forstås på bakgrunn av at USA ikke selv å ha undertegnet de tolv erklæringene som FN har vedtatt om terrorisme. Bush-administrasjonen fører en tvetydige anti-terror politikk. På den ene siden sier den at USA er i krig med terrorister og de land som skjuler dem, mens det amerikanske nyhetsmagasinet Time i siste nummer av sin Asia-utgave avdekker USAs splittede holdning til terror, da både vietnamesiske og kambodsjanske terrorister får arbeide fritt fra sine tilholdssteder i USA. Amerikanske myndigheter har til nå ikke løftet en finger for å stanse dem. De mest kjente av disse terroristene er den 51 år gamle Nguyen Huu Chanh som holder til i Garden Grove i Calefornia. Han er Vietnams mest ettersøkte terrorist og fører en lavintensiv krig mot regjeringen i Hanoi. Han er ettersøkt av politiet både i Vietnam og på Fillippinene. På et regnskapskontor i Long Beach, Calefornia, sitter en annen indokinesisk frigjøringsleder, Chhun Yasith, og hans planer er ikke bare tomme dagdrømmer. Åtte personer ble drept i november i fjor da organisasjonens hans angrep Phnom Penh med B-40 raketter. Men tilbake til situasjonen i Afghanistan, hvor 7,5 millioner afghanere er på flukt inne i landet. Denne sivilbefolkningen er avhengig av matforsyninger på 52.000 tonn hver måned, mens de første tre ukene i oktober bare ble innført 15.000 tonn mat ifølge FNs matvareprogram. Genève-konvensjonen stadfester at det bryter mot grunnleggende humanitære prinsipper å straffe en person eller en gruppe mennesker for gjerninger de ikke har begått. Derfor må nødhjelpen fram, og det er langt fra tilfredsstillende at USA ikke har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonen som slår fast kravet om beskyttelse av sivile. På denne bakgrunn ba Den norske Fredskomité i et brev fra 28. oktober regjeringen Bondevik om at Norge under det neste møtet i FNs sikkerhetsråd fremme et trepunktsforslag for å avhjelpe den humanitære katastrofen i Afghanistan. Etter Den norske Fredskomités oppfatning er tiden nå moden for innsetting av FN-styrker i Afghanistan som sammen med spesialstyrkene fra anti-terroralliansen og Nordalliansen samvirker for å etablere forsyningskorridorer inn i og inne i Afghanistan. Dette vil nå være nødvendig for å sikre en fortsatt nøytralisering av Taliban-regimet anti-humanitære politikk, samt en pågripelse og utlevering av Osama bin Laden og hans nettverk al Qaida til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.
Knut Vidar Paulsen |