Norges Kommunistiske Partis avis Friheten (Helgesensgt. 21, Oslo, tlf. 22 71 60 44) gjengir i sin siste utgave materiale som dokumentere at USA under Korea-krigen som ledd i sin biologiske krigføring bombet Korea med miltbrannbakterier. Det ble også sluppet ned miltbranninfiserte matvarer og sukkertøy. Vedlagt Frihetens artikkel om saken som kan benyttes vederlagsfritt mot kildeangivelse
Omtrent samtidig utga de to kjente historikerne Stephen Endicott og Edward Hagerman i USA boka The United States and Biological Warfare: Secrets from the Early Cold War and Korea. Boka framlegger overbevisende dokumentasjon på USAs hemmelige biologiske krigføring under Korea-krigen. Forfatterne brukte 20 år på å grave fram fakta om temaet. De fikk tilgang til hittil hemmeligstempla materiale, i USA, Kina og DFR Korea, og intervjuet mange av de involverte. Denne artikkelen bygger på informasjon fra boka. Bankofullmakt Men først en talende digresjon: USAs overkommando hadde opprinnelig stående blankofullmakt fra president Truman til å ta i bruk atomvåpen i Korea-krigen når den måtte finne det nødvendig. Denne ble trukket tilbake etter press fra britene, som fryktet at Stalin ville gå til gjengjeld-else i Europa. En tilsvarende stående fullmakt til å bruke kjemiske og biologiske stridsmiddel ble aldri trukket tilbake USA oppretta allerede i 30-åra et forskningssenter for biologisk krigføring i Fort Detrick. Da japanerne kapitulerte i 1945, sørget de militære i USA for å sikre seg data fra de omfattende japanske eksperimentene på mennesker i Kina. Japans prosjekt innen biologisk krigføring startet i Mandsjuria (Nordøst-Kina) i 1937. Det hadde kodenavnet 731 og var ledet av general Ishii. En uoffisiell USA-delegasjon under ledelse av en oberst Sanders ble sendt til Japan straks etter kapitulasjonen, og sporet opp både Ishii og andre nøkkelfigurer fra Enhet 731 som fikk hemmelig asyl i USA. Offisielt ble det kunngjort at Ishii hadde mistet livet under krigen. Oberst Sanders og andre spesial-ister på biologisk krigføring rekrutterte i tillegg bl a stabssjef og øverstkommanderende for den japanske Kwantung-armeen Yoshijiro Umezu, Ishiis nestkommanderende oberst Tomosa Masuda, major Junichi Kaneko som var ekspert på biologiske bomber, og en rekke andre mindre sentrale figurer. Alle fikk full immunitet og ble fraktet til USA som spesialkonsulenter og gjesteforelesere. Miltbrann Japanernes «731»-prosjekt baserte seg i hovedsak på miltbrannbakterien (anthrax). Denne ble testet på om lag 1000 menneskelige forsøkskaniner - inkludert 150 amerikanske soldater i jap-ansk krigsfangenskap. Ved Den andre verdenskrigs slutt i 1945 hadde japanerne ca 400 kg milt-brannbakterier på lager.Bakterier av denne typen var blitt sluppet over kinesiske byer i spesielle bomber kalt Uzi. De sprang på forhåndsinnstilt høyde slik at innholdet ble spredt over store areal. Japanerne hadde også funnet ut at bakterien effektivt kunne spres gjennom infiserte lopper i korn. Kornet tiltrakk seg rotter, som igjen spredte loppene over store områder. USAs biologiske krigføring i Korea hadde store likhetstrekk med de metodene japanerne brukte i Kina. Uzi-bomber ble sluppet fra fly som lå bakerst i de vanlige bombeflyformasjonene og utelukkende var bemannet med høyere offiserer. Flyene droppet først sine normale bomber. Deretter ble de biologiske bombene sluppet ut over samme sted. |
Brente sine ordrer Nordkoreanerne kunne allerede i 1950 ganske riktig påvise at USA drev biologisk krigføring. Dette ble på vanlig måte avfeid som propaganda av Vesten. De som ledet operasjonene brente rutinemessige sine ordrer og debrief-inger etter toktene, men USAs militære etterretning tok vare på kopier av dokumentene, og noen av disse er nå - 50 år etter - funnet og avklassifisert for historikere som Endicott og Hagermann. Minst 36 amerikanske flygere som ble tatt til fange i Nord-Korea tilsto at de hadde sluppet biologiske bomber over Korea og Kina. Da de ble sluppet fri og returnerte til USA i 1953 trakk alle tilbake tilståelsene sine - under trussel om krigsrett i USA. Men tilståelsene hadde vært svært detaljerte og troverdige. De avslørte bl a hvor de biologiske våpna ble produsert (Terre Haute, Indiana), kommandostrukturen (Unit 406 basert i Japan), og type bakterier (de samme som ble utviklet av japanerne i Kina). CIA utplasserte for øvrig agenter både i Nord-Korea og Kina for å samle informasjon om virkningene av de biologiske bomberaidene. Flere vitenskapsmenn og journalister i USA fikk kjennskap til den hemmelige biologiske krigen i Korea. De ble effektivt brakt til taushet med trusler om å bli trukket for retten som oppviglere og landsforrædere. Faktisk ble de også truet med regelrett å bli tatt av dage. Drept av CIA? Frank Olsen (norsk emigrant?) hadde arbeidet 10 år som spesialist i biologisk krigføring ved Fort Detrick da han ble funnet død på et hotellrom i New York i 1953. Saken ble klassifisert som selvmord. Barna hans er overbevist om at faren ble myrdet fordi han var imot den biologiske krigføringen i Korea og var i ferd med å avsløre den offentlig. Olsens lik ble exhumert i 1993 og hans død ble reklassifisert til mord. I 1952 publiserte en engelskspråklig avis i Shanghai en artikkel av USA-journalisten John M. Powell med anklager om at USA drev biologisk krigføring i Korea og Kina. Både Powell og kona ble tiltalt for oppvigleri i 1956. De ble aldri dømt og alle anklager ble skrinlagt seks år seinere - av mangel på bevis. Krigsforbrytelse Hele Korea-krigen var en eneste massiv, sammenhengende krigsforbrytelse fra vestlig imperialismes side, med millioner av direkte og indirekte ofre. Hvor mange forsvarsløse koreanere og kinesere som falt som offer for den spesielt grusomme delvirksomheten som her er omtalt vil vi aldri få vite. De forblir anonyme, ansiktsløse og stumme. Men så var det heller ikke så mange verdifulle aksjemeglere blant dem. De var bare gulinger og fattigbønder - sånn omtrent som i Afghanistan og deromkring. |