De skriftlærde, ulema, har talt, men det er usikkert om Taliban vil følge dommen i storrådet, loya jirgah. I dag er den enøyde Mullah Mohammad Omar Amirul Mominin, leder for de troende etter at han oppnevnte seg selv til denne funksjonen i september 1996, da Taliban inntok Kabul. Det er ventet at Taliban-regimet vil erklære USA hellig krig dersom USA og anti-terroralliansen setter styrker på afghansk jord, når de finner tiden inne til å pågripe Osama bin Laden. Men det FN, Afghanistan, anti-terror strategien og anti-krigsnettverkene trenger er et bredere demokratisk og anti-føydalt perspektiv for landet og folkets behov og framtidige utvikling. Nord-alliansen hevder at Osama bin Laden er gått i dekning i den sentrale provinsen Oruzgan hvor Talibans åndelige leder mullah Mohammad Omar kommer fra. Provinsen er et av Afghanistans hardest rammede sultområder. Det råder stor usikkerhet rundt det demokratiske og militære styrkeforholdet i Afghanistan etter at den anti-føydale revolusjonsbevegelsen på 1990-tallet gikk under jorden, mens andre har flyktet. De demokratiske kreftene i landet ønsker ikke at anti-terroralliansen skal bytte ut Taliban med et annet fundamentalistisk parti i Nord-alliansen. Hovedpartiet i Nord-alliansen, Djamiat’e’islami , har hatt makten før. Dette partiet er den ene av to hovedgrupper av fundamentalister i Afghanistan. I over 25 år kidnappet, myrdet og fengslet de forfattere og intellektuelle. Det er et av de verste terrorpartier som finnes internasjonalt. Nord-alliansen står i dag under ledelse av tidligere president Burhanuddin Rabbani, partileder for Jamiat-i-Islami, organisasjonen til den avdøde kommandanten Ahmed Shah Massoud. På TV ser vi nå intervjuer med vanlige soldater som sier at vi er klare til å overta.
|
Hun fortsetter: Etter alt som har skjedd i islams navn de siste 20 årene hater folk islam i Afghanistan. Særlig kvinnene. Men det kommer ikke frem i media. Folk er sultne, de er krigstrette, de er analfabeter i annen generasjon. De avskyr religion. De er fullstendig forvirret når det gjelder hva religion er. Dette er det viktig å være klar over, når Nord-alliansen nå er på frammarsj nordvestover og sørover. Støtten til Nord-alliansen har i hovedsak kommet via Iran gjennom Tadsjikistan. Russland har klarert støtten, og det var Moskva som snekret sammen den skjøre koalisjonen mellom landene for å få slutt på borgerkrigen i Tadsjikistan. Iran fordeler sin støtte på Jamat-i-islami og Hezb-i-Wahdat, hovedgruppering blant det shia-muslimske hazara-folket. Hezbis talsmann i Teheran, Yusuf Vaeizi, meddeler at de vil slutte seg til Nord-alliansen offensiv. Hezbi har anslagsvis 10.000 mann under våpen i små lommer i den sentrale Bamiyan-provinsen, nord-vest for Kabul, under Krim Khalili. Teheran skal ha nektet Hezbi å angripe over grensa fra Iran. Rapportene om trefninger ved Herat i Vest-Afghanistan gjelder derfor trolig styrkene til tadsjiken Ismail Khan, tidligere guvernør i Herat under Jamiat-i-Islami. Teheran sitter også på en annen motstandsleder fra kampen mot den tidligere afghanske regjeringen og de sovjetiske styrkene. Gulbuddin Hekmatyar, leder for Hezb-i-Islami, er innbitt motstander av Rabbani og avdøde Massoud. Hekmatyar er pashtun, den dominerende folkegruppen i Taliban. Han var statsminister under Rabbani, men maktambisjonene førte til brudd og harde slag utenfor Kabul. Hekmatyar har vært i Teheran siden 1996. Hekmatyar motsetter seg et angrep fra anti-terroralliansen, og fordømmer Nord-alliansen for å ha hilst USA velkommen. Nord-alliansens utenriksminister Abdullah Abdullah og nestkommanderende, general Bismullah Khan, forsøker nå å dempe inntrykket av at alliansen vil storme mot Kabul. De tar til orde for en nasjonal samlingsregjering for å unngå forræderistempelet blant fundamentalistiske afghanere, ikke minst fordi Nord-alliansen er dominert av etniske minoriteter. Men kanskje også for å bygge en politisk allianse som skal holde de demokratiske og anti-føydale kreftene nede.
Knut Vidar Paulsen |