Når frykten rår i Talibans rekker går det ut over dem som ikke støtter Taliban, spesielt mennesker som tilhører andre folkegrupper enn dem selv, sier Mosand. Taliban har sitt utspring i den største folkegruppen pashtunene, og flyktningene fra krigssonen er usbekere og tadsjiker. Den usbekiske generalen Rashid Dostum har hatt framgang på slagmarken de siste dagene, og det får hans landsmenn unngjelde for. De fortalte at hus og landsbyer ble satt fyr på, sier Mosand. Taliban har ikke så stor oppslutning på landsbygda i Afghanistan. Opposisjonen mot Taliban er voksende. Mosand tror svært mange vil slutte seg til Nord-alliansen når den rykker sørover i landet, med militær hjelp utenfra. Nord-alliansen vil raskt kunne frigjøre store deler av det nordlige Afghanistan, men Taliban er beinharde og vil kunne hevne seg på sivilbefolkningen, sier Mosand. Han anslår at rundt en million mennesker er på flukt nord i landet, nær grensene til de tidligere sovjetrepublikkene Tadsjikistan og Usbekistan. Det er stor frykt for hva som nå vil skje. En iskald vinter står for døra, og det kan komme store folkegrupper på vandring, sier Mosand. Det er kalkulert med at en halv million mennesker vil prøve å flykte til Tadsjikistan, som har varslet at grensene vil bli åpnet igjen dersom det oppstår en humanitær katastrofe. Feilernæring og mangelsykdommer er utbredt og 3,8 millioner mennesker i Afghanistan er avhengige av matvarehjelp utenfra. Vi vil stå overfor en gigantkatastrofe om Afghanistan blir lukket inne over vinteren, sier statssekretær Raymond Johansen i UD. Han ser for seg en humanitær forsyningskorridor inn i Afghanistan. Det vil kreve militært nærvær for å sikre at hjelpesendingene når fram, men statssekretæren kan ikke nå si hvilken form et slikt militært nærvær kan få. Men FN har i dag lokale bistandsarbeidere og forsyninger i Afghanistan, understreket Johansen da han den 17. september redegjorde for arbeidet i FNs sikkerhetsråd og kampen mot terrorisme.
|
Når det gjelder Norges forhold til Nord-alliansen, sier Johansen at det ikke finnes mange politiske helter i Afghanistan i dag, men at Nord-alliansen kan bidra mest til å knuse terroristnettverket, som i dag er det overordnede internasjonale kravet. Den norske Fredskomité mener at Norge gjennom FNs sikkerhetsråd må bidra til at en humanitær forsyningskorridoren blir etablert inne i Afghanistan og kontrollert av FN styrker. Luftrommene er i dag åpnet fra Turkmenistan, Usbekistan, Kasakhstan og Kirgisistan i nord; fra Pakistan i sør. De afghanske flyplassene som peker seg ut til å bli knyttet til den humanitære forsyningskorridoren etter at Talibanstillingene rundt dem er nøytralisert med krysserraketter og bombefly fra baser i Sentral-Asia og jagerfly fra hangarskipene i Det indiske hav og Golfen, avhengig av hvem som åpner luftrommet sitt, er: · Shindad-basen ved Herat som ligger på slettelandet og er lett å forsvare med FNs anti-terrorstyrker og ved hjelp av styrkene til kommandant Ismail Khan, tidligere guvernør i Herat og med i Nord-alliansen. · Kandahar, som ligger på sletta i Talibans kjerneområde med de fleste av fundamentalistenes treningsleire kan forsvares med FNs anti-terrorstyrker. Området er forbundet med Quetta i Pakistan med vei over grensestedene Chaman og Spinboldak. · Bagram-basen ved munningen av Panjshir-dalen ved Charikar, nord for Kabul hvor Nord-alliansen gjør framstøt kan forsvares med FNs anti-terrorstyrker I samarbeid med Nord-alliansen. · Kabul internasjonale flyplass kan forsvares med FNs anti-terrorstyrker og styrker fra Nord-alliansen. Flyplassen kan i dag nås med raketter og artilleri fra fjellene rundt. · Mazar-i-Sharif i nord kan forsvares av FNs anti-terrorstyrker, Nord-alliansen og den usbekiske krigsherren Abdul Rashid Dostum.
Knut Vidar Paulsen |