I dag rømmes de afghanske byene for Taliban-styrker, og Nord-alliansen vil om dager innta Mazar-e-Sharif og nærmer seg igjen Kabul. Da kan det bli aktuelt for anti-terroralliansen å sette inn flystyrker og helikoptre for å sikre kontroll over luftrommet, slik at bin Laden og hans alliertes stillinger kan nedkjempes fra luften. Skal byene igjen kunne garantere hjelpearbeideres sikkerhet må FNs anti-terror og sikringsstyrker kontrollere de frigjorte områdene i Afghanistan, slik at en permanent forsyningsbro av mat og medisiner til sivilbefolkningen kan ta til, da landet i dag bare har matforsyninger beregnet til å vare i to til tre uker. Bakkestyrker fra anti-terroralliansen vil være nødvendige for å gripe bin Laden, og her vil et samarbeid med Nord-alliansen være til uvurderlig hjelp i et land som inneholder mer enn 10 millioner landminer, som er etterlatt av de tidligere sovjetiske styrkene og er spredt over 80 prosent av landområdet. Ingen infanteristyrker kan marsjere over dette territoriet, skriver den kanskje fremste Afghanistan-kjenneren blant vestlige journalister, avisas Independents Robert Fisk i det han betegner som utenlandske armeers kirkegård. Det internasjonale strategiske instituttet i London (IISS) mener Taliban-hærens materiell er dårlig vedlikeholdt og mangler reservedeler.
|
- Pilotene er blant de best betalte i Afghanistan, og lønningene er på vestlig nivå, skriver journalisten og Afghanistans-kjenneren Ahmed Rashid i sin bok om framveksten av Taliban. - Men regimet har sett seg tvunget til å kjøpe pilotenes lojalitet, og ingen vet hvor langt lojaliteten strekker seg. Derfor er også et spørsmål om pilotene er utdannet for krigsinnsats og hvor interesserte de er i luftkamper. Skriver Rashid. Et luftangrep fra USA med deltakelse fra flystyrker i anti-terroralliansen vil trolig komme som lyn fra klar himmel, og Taliban-styrkene har ikke luftvern, bortsett fra små varmesøkende SAM-7-raketter, som soldatene bærer med seg og skyter ut fra skulderen. Det eneste radarsystemet er en gave fra det internasjonale flygelederforbundet og ment for sivil luftfart. Men regimet har høyst sannsynlig tungt artilleri, blant annet det fryktede Stalinorgelet en mer moderne og mobil versjon av kanonene som stanset de tyske styrkene ved Stalingrad under den annen verdenskrig. Annet artilleri omfatter alt fra 76 millimeter til 220 millimeters kanoner, men hver granat for de største kanonene koster 150 dollar, og det er over ti ganger mer enn landets fremste byråkrater har i månedslønn. Disse granatene vil neppe bli avfyrt, med mindre amerikanerne og styrker fra anti-terroralliansen utgjør et for fristende mål. De vel 100 stridsvognene fra 1950- og 60-årene vil trolig være et lett mål for amerikanske Apache-kamphelikoptre.
Knut Vidar Paulsen |