Anti-terrorstrategien USA og anti-terroralliansen har ikke avslørt hvilke styrker og hvordan Afghanistan skal angripes, med de fleste eksperter heller i retning av en alliert aksjon etter mønster av Golfkrigen. Først flyangrep, deretter bakkeangrep. Men rømmes byene for Taliban-styrker, kan det bli like aktuelt å sette inn bakkestyrker direkte sammen med flystyrker og helikoptre for å sikre kontroll over luftrommet, og slik nedkjempe Taliban-stillingene fra luften. En slik sikring av byene vil føre til at hjelpearbeideres sikkerhet igjen kan garanteres i de frigjorte områdene i Afghanistan. Dette kan åpnes opp for en permanent forsyningsbro av mat og medisiner til sivilbefolkningen som i dag bare har matforsyninger som er beregnet å vare i tre uker. Bakkestyrker vil imidlertid være nødvendig for å gripe bin Laden, men de vil gå inn i et land som inneholder mer enn 10 millioner landminer, som er etterlatt av de tidligere sovjetiske styrkene og er spredt over 80 prosent av landområdet. Ingen infanteristyrker kan marsjere over dette territoriet, skriver den kanskje fremste Afghanistan-kjenneren blant vestlige journalister, avisas Independents Robert Fisk. I tillegg mener han at styrken trenger venner, men at USA med unntak av Nordalliansen ikke har en eneste venn i det han betegner som utenlandske armeers kirkegård. Talibans svakheter Det internasjonale strategiske instituttet i London (IISS) mener Taliban-hærens materiell er dårlig vedlikeholdt og mangler reservedeler. Men noe materiell har Taliban, fordi Sovjetunionen pøste på med utstyr gjennom ti år, samtidig som USA støttet mujahedinbevegelsen med våpen og annet utstyr. IISS er usikker på hvor mye som fortsatt er intakt, og den nordlige alliansen, som motarbeider Taliban, erobret også sin del av utstyrsmengden. - Pilotene er blant de best betalte i Afghanistan, og lønningene er på vestlig nivå, skriver journalisten og Afghanistans-kjenneren Ahmed Rashid i sin bok om framveksten av Taliban. - Men regimet har sett seg tvungent til å kjøpe pilotenes lojalitet, og ingen vet hvor langt lojaliteten strekker seg. Derfor er også et spørsmål om pilotene er utdannet for krigsinnsats og hvor interessserte de er i luftkamper. Skriver Rashid.
|
Et luftangrep fra USA med deltakelse fra flystyrker i anti-terroralliansen vil trolig komme som lyn fra klar himmel, og Taliban-styrkene har ikke luftvern, bortsett fra små varmesøkende SAM-7-raketter, som soldatene bærer med seg og skyter ut fra skulderen. Det eneste radarsystemet er en gave fra det internasjonale flygelederforbundet og ment for sivil luftfart. Men regimet har høyst sannsynlig tungt artilleri, blant annet det fryktede Stalinorgelet en mer moderne og mobil versjon av kanonene som stanset de tyske styrkene ved Stalingrad under den annen verdenskrig. Annet artilleri omfatter alt fra 76 millimeter til 220 millimeters kanoner, men hver granat for de største kanonene koster 150 dollar, og det er over ti ganger mer enn landets fremste byråkrater har i månedslønn. Disse granatene vil neppe bli avfyrt, mindre amerikanerne og styrker fra anti-terroralliansen utgjør et for fristende mål. De vel 100 stridsvognene fra 1950- og 60-årene vil trolig være et lett mål for amerikanske Apache-kamphelikoptre. Talibans taktikk Taliban-soldatene må stole på det som alltid har vært Afghanistans fremste våpen fotfolket og terrenget. Ifølge Rashid har Taliban-regimet en stående styrke på 25.000 mann, og kan mobilisere ytterligere 45.000. - Men disse soldatene er høyst sannsynlig i ferd med eller har allerede forsvunnet opp i fjellene, der de organiserer seg i mindre enheter og legger opp sin egen taktikk. Det er trolig derfor Taliban-regime ber om utsettelse i utleveringen av bin Laden. Derfor vil det ikke ha noen hensikt å bombe afghanske byer, der finnes det ingen personer av betydning, mener analytikere. Men det har heller ingen hensikt å bombe landsbygda. Det eneste resultatet vil være å flytte stein og jord fra et sted til et annet. Taliban har trolig ikke lenger tidsaspektet på sin side: etter at Iran og Pakistan har stengt sine grenser. Selv om de ennå kan være innstilt på å bruke år på å nøytralisere en angriper har de ikke lenger tilstrekkelige resurser stilt overfor en verdensomfattende anti-terrorallianse. Det afghanerne gjorde mot britene for vel hundre år siden, og mujahedin mot sovjeterne for tiår siden lykkes neppe igjen. Nøytraliseringen av Taliban kan ta noen år, men hvis anti-terroralliansen velger å sende inn frigjørings- og stabiliseringsstyrker ,vil dette dramatisk endre Talibans evne til å utøve et militært trykk mot Nordalliansen. For å forhindre en forestående hungerkatastrofe vil Afghanistan trenge internasjonal bistand. USA og anti-terroralliansens frigjørings- og stabiliseringsstyrker må av FN gis et klart mandat som folkerettslig hjemler slike styrker og et slikt oppdrag.
Knut Vidar Paulsen |