Foreløpig har terrorkrigen foruten de sivile ofrene i USA og Afghanistan rammet reiselivsnæringen hardt. Oppsigelser og permisjoner er ventet. Hotell- og servicenæringen er også rammet. Men også en hel del andre virksomheter begynner å merke at alt ikke er som det skal i verdensøkonomien. Dystre perspektiver Sjefsøkonom Øystein Dørum tegner i Dagens Næringsliv den 10. oktober et konjunkturbilde som gir dystre perspektiver. Dette kan bli det sterkeste tilbakeslaget i den industrialiserte verden siden 1979-80, kanskje også det verste siden 1973-74, sier Dørum. Viktige, norske næringer som skipsfart, offshore og syklisk industri er sterkt avhengig av utviklingen i verdensøkonomien. Dørums analyse er gjort med bakgrunn i de dramatiske hendelsene den siste måneden. For ti år siden gikk store deler av verdensøkonomien på sparebluss. Konflikter i Midtøsten ga tilnærmet full stans i enkelte bransjer som reiseliv. I forkant av Gulf-krigen var det svak økonomisk utvikling i USA. Samtidig var det andre land som avtok for fallet i etterspørselen i USA, fortsetter Dørum, og viser til at blant annet tysk gjenforening bidro til sterk økonomisk utvikling i Europa. Nå er imidlertid USA, Japan og Europa i noenlunde samme båt. De trekker hverandre ned, sier han. De amerikanske forbrukernes fremtidstro falt kraftig da Irak rykket inn i Kuwait i august 1990. Et knapt halvår senere steg den imidlertid kraftig igjen, da amerikanerne iverksatte Operasjon Ørkenstorm . Den gang var det en definert fiende, på et avgrenset territorium. Nå dreier det seg om en kamp mot bredere grupper, mot mer grunnleggende strømninger, og usikkerheten forsterkes ved at konflikten til dels foregår på amerikansk territorium, uttaler Dørum. Tidsfaktoren DNB-økonomen ser imidlertid andre sterke krefter som trekker i positiv retning, sammenlignet med krisen for ti år siden. Statsfinansene i både USA og Europa er i mye bedre forfatning nå enn tidlig på 1990-tallet. Det åpner for offentlig stimulans av økonomien. Inflasjonen er lav. Rentekutt kan dermed benyttes for å sette fart i økonomien uten at det utløser omfattende inflasjon. Økonomien isolert fungerer bedre enn for ti år siden. Fleksibilitet og omstillingsevnen er økt. Det gir grunnlag for brå, men kortvarige nedturer.
|
Handelsbankens sjefsøkonom Knut Anton Mork uttrykte i intervju med Dagens Næringsliv den 9. oktober også relativt optimistiske holdninger: Resesjoner pleier ikke å vare evig, ting pleier å gli over. Meldinger om oppsigelser og instramninger i privat forbruk pleier gjerne å komme mot slutten av en nedgangsperiode, sa Mork. Men disse optimistiske holdningene kan fort vise seg å være meget feilaktige. Uansett så er norsk trelast-, fiske og metallindustri næringer som nå sterkt får merke konjunkturnedgangen. Konjunkturnedgangen Vi regner med en nedgang i produksjonen for inneværende år på om lag åtte prosent, sier konsernsjef Frode Alhaug i Moelven industrier til Nationen den 10. oktober. Han sier at svikten kommer som følge av lavkonjunkturer i markeder som Tyskland, Japan, Australia og England. En annen næring som har fått merke de internasjonale konjunktursvingningene er det norske markedet for fiskeeksport. På et år har prisen falt med 35 prosent. Metallindustrien er rammet. I tillegg gir terrorfrykten seg direkte utslag i at færre vil kjøre fly. Noe som betyr at færre turister reiser ut av landet, og færre kommer inn. Det er for tidlig å si noe om hvor langt 11. september har satt oss til bake, eller hvor hardt det vil ramme oss. Slik det ser ut nå vil ting stabilisere seg, sier Torbjørn Eika i Statistisk Sentralbyrå (SSB) til Nationen. Imidlertid synes det klart at selskaper som Moelven Industrier, Raufoss automotive og fiskeindustrien er blant de første som merker de økonomiske konsekvensene av 11-. september og USA og Storbritannias bombing og krig i Afghanistan. FN har en rolle å spille Norge må gjennom FNs sikkerhetsråd arbeide for at FN ivaretar det sosiale og sivile samfunns interesser. FNs generalsekretær vurderer nå å sende utsendinger til Afghanistan. Deres mandat fra FNs sikkerhetsråd må være å få til en utleveringsavtale av Osama bin Laden og hans nettverk, våpenhvile, freds- og bistandsavtale. Den norske Fredskomité har i et tidligere brev til regjeringen Stoltenberg og generalsekretær Kofi Annan støttet statssekretær Raymond Johansens forslag om en humanitær forsyningskorridor inne i Afghanistan, og at flyplassene knyttet til denne nærmere angitte forsyningskorridor kontrolleres av FN oppsatte freds- og anti-terrorstyrker. Dette er nå mer enn noen gang påkrevet etter at Verdens Matvareprogram (WFP) den 9. oktober har måttet stoppe matkonvoiene inn i Afghanistan på grunn av krigføringen i landet. Mer enn 3,8 millioner mennesker inne i Afghanistan er avhengige av nødhjelp utenfra, og de nåværende nødhjelpsforsyningene i landet er beregnet til å vare i ca. to uker. Så det haster med en politisk FN løsning som sikrer en utleveringsavtale av Osama bin Laden og hans nettverk til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag og gir Afghanistan og dets folk fred, våpenhvile og en bistandsavtale.
Jon Pelle Kjellstrøm, leder |