Helsepolitikk dreier seg om mer enn sykehus.

De siste 50 årene har utgiftene til helsetjenester blitt nærmere 15-doblet i Norge. (omregnet i like store kroner). Gevinsten i levealder for befolkningen er øket fra knapt 70 til vel 78 år.

Det er her naturligvis meget kompliserte årsakssammenhenger av en rekke grunner, men det er all grunn til å stille spørsmål om ikke nye helsegevinster og evt. høyere leveralder i større grad er å finne ved økt innsats på andre områder i samfunnslivet, enn gjennom videre økende satsing på sykehusvirksomhet.

Forebyggende helsevirksomhet sammen med folkeopplysning og sosial utjamning står som den viktigste årsaken til den vesentlige forbedringen av folkehelsen i vårt århundre. Vaksinasjonsprogrammer, forbedring av menneskenes boligforhold (sanitæreforhold) kunnskaper om smittefare og renhold har vært nøkkelen til de sprang levealderen har gjort fra 1900 til 1950, og i langt mindre grad sykehusdriften.

Det er lettere og billigere å forebygge enn å kurere. Indirekte tiltak er derfor viktigere enn direkte.

Dette betyr at arbeid for å redusere rusbruken i samfunnet vil kunne frigjøre store ressurser ved våre helseinstitusjoner, fordi 25% av all virksomhet ved sykehusene er knyttet til rusrelaterte skader og plager. Det er ikke mulig å liberalisere tilgangen på rusmidler (særlig alkohol) og holdningen til rusbruk og samtidig forvente at ikke sykehusutgiftene vil bli berørt.

På samme måte er det med trafikkulykkene. Presset på våre helsetjenester er også et resultat av de valg som gjøres innen samferdeslssektoren. Økt privatbruk av bil vil føre til større utgifter til helsevesenet på grunn av skadene som følge av små og ikke minst store trafikkulykker. Økt satsing på kollektivtransport vil redusere helsekostnadene.

Et av de viktigste forebyggende tiltakene vi vet om er opplæring og holdningsskaping hos barn og unge. Denne gruppen er særlig mottagelig for kunnskaper og forståelse som vil kunne gi store helsegevinster gjennom en endring i adferdsmønster. For å få dette til trenger vi et instrument som kan nå alle, og det har vi – skolen. Men her har det skjedd en forverring i arbeidssituasjonen de siste årene både for ansatte og elevene. Effekten av dette vil vi først merke i neste generasjon når de som er barn i dag blir voksne og skal ta hånd om oss.

Det er dårlig helsepolitikk å la skoleverket forfalle! Det er dårlig helsepolitikk å redusere satsingen på barn og unge! Det er dårlig helsepolitikk å gi kontantstøtte i stedet for en gratis barnehage til alle! Dette siste er å overlate fullstendig barna til foreldre som i mange tilfeller har nok med seg og sine plager.

De politikere som tror at helsevesenet kan fjerne helseplagene ser ikke at alt henger sammen. De er endimensjonale og mekaniske i sin tenkning.

En unge med magesmerter kan godt har plagene på skolen og ikke i magen, men det er magen som snakker. Mange depresjoner og angst-plager har en nær sammenheng med det arbeidsmiljøet menneskene lever i. Kuren ligger i endringer her og ikke i piller og sprøyter. Arbeidstempo og konkurranse- og effektivitetskrav fører til større belastning og slitasje av arbeidskraften. Endringer i disse ytre forholdene vil gi store helsegevinster. Økt sykehus-satsing her gir liten eller ingen helsegevinst. En kan ikke kurerer arbeidsmiljøproblemer ved å reparere på de kroppene som dårlige arbeidsmiljø snakker gjennom.

Felles kamp for felles interesser gir stor helsegevinst. Aktivitet og engasjement, tro og håp øker livsgleden - passivitet og isolasjon øker sykeligheten. Privatisering betyr isolasjon. Felleskap er kjernen ved den offentlige virksomheten.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P.	For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.	For å lese Det Kommunistiske Manifest.	For å lese arbidspogramet til NKP.	Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.