Utvalget legger til grunn at forholdet er av en slik alvorlig art at det griper inn i det enkelte menneskes private sfære på en svært graverende måte. Historien med Signe Ødegaard var altså særdeles graverende og erstatningen er derfor naturligvis symbolsk som en form for oppreisning. Nå var politisk overvåkning av meninger ulovlig. Men de fleste ofrene for denne virksomheten får naturligvis verken erstatning eller oppreisning. At deler av grunnlaget for det norske demokratiet er undergravet gjennom den politiske overvåkningen, er en sak for seg. Historien har imidlertid en tredje side som er forbigått i stillhet. |
Og ved siden av dette pågikk også den ulovlige (les: kriminelle) overvåkningen iverksatt direkte fra Aps sitt sentrale sekretariat i Oslo, rette mot særlig NKP, både medlemmer og organisasjon, og mot andre radikale fagorganiserte. (omtalt behørig av tidligere AP-sekretær Ronald Bye). Hvis Signe Ødegaard får oppreisning, hvem får da straff? Skal forbryterne i dette tilfelle slippe fri fordi de finnes innen politi og embetsverk, fordi de er aktverdige, fordi de er kjente politikere? Står politifolk og topp-politikere over og utenfor loven. Gjelder det en lov for dem, men en helt annen for alle oss andre?
Knut Lindtner
|