På min side av bordet er vi i godt hold. Noen er virkelig runde mens andre kaster opp med vilje etter måltidet for ikke å bli tjukke. Noen bruker mye penger på utseende sitt, de suger fett og flytter neser, løfter bryster og sprøyter stoffer inn i leppene for at de skal se lekre ut. Hver dag bæres det ut døde slektninger, særlig barn, fra den andre siden av bordet. De har sultet i hjel. Det er ekkelt og ødelegger matlysten på vår side av bordet. Vi snakker aldri om det. På vår side av bordet sier de rikeste at det er urettferdig at de ikke får enda mer. De vil ikke betale skatt og slett ikke gi noe til den delen av familien som sitter på den andre enden av bordet. De rike er veldig sinte. Nå skal vi velge ledere på vår side av bordet og de som har mest har hisset seg opp fordi de synes de må dele for mye med den delen familien som har minst, særlig de som sulter og er syke. De får støtte av noen av de som ikke er rike på vår side av bordet. Enkelte fattige tror virkelig at de vil blir rike hvis vi slutter å dele og ikke tenker på andre.
|
Vi skal ikke være opptatt av at rikdommen og fattigdommen henger sammen, for fattige finnes bare fordi noen er rike. Vi skal ikke tenkt på å forandre på det. Og aller minst skal vi arbeide for å forandre på det. De som vil det får stygge navn i media eller blir latterliggjort. Mange rike mener at fattigdom er folks egen feil. Fattige må ta ansvar for sitt eget liv og ikke kreve av andre. De mener at det er minst like vanskelig å være rik som å være fattig. Tenk bare, sier de, på all den lidelsen de rike må orke å se på hver dag. Når de tenker på den måten trenger de ikke dele og heller ikke ha dårlig samvittighet fordi de er griske. Ved vår del av bordet må stadig flere ruse seg eller spise piller fordi de ikke orker å se på urettferdigheten og høre på rikfolkene sitt mas om hvor fattig rikfolk er er. Det er egentlig ikke noe godt samhold i vår familie. Vår familie heter menneskeheten.
Knut Lindtner |