Svalbard, Arktis og en atomvåpenfri nordlig halvkule.

Fredsbevegelsen, miljøbevegelsen, Norges Fredsråd, Forum for utvikling og miljø, fagbevegelsen og kirken forholdt seg i begynnelsen av 90-årene passive i forhold til avviklingen av Den norsk-svenske konvention av 1905 angående nøytral sone, befestingers nedleggelse m.m.

Denne passiviteten har ført til at freds-, miljø- fagbevegelsen og kirken i første omgang har tapt kampen om freden i grenseskogene og på Hedemarken. For skytefelt tilhengerne i Forsvarskomiteen og på Stortinget var det et militærpolitisk mål å avvikle den folkerettslig forpliktende nøytrale og demilitariserte sonen - en mil inn på hver side av grensen - fra Hvaler- og Kosterøyene opp til den 61. breddegrad i Trysil.

Denne nøytrale og demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige er historisk uløselig knyttet til Den fredelige Unionsoppløsningen i 1905 mellom to broder og søsterfolk. Den er et eksempel på en fredelig militærpolitisk løsning ikke minst en lærdom for folkene på Balkan.

I januar 1999 ble det gjennom pressen kjent at Forsvarsdepartementet gjennom Vernepliktsverket rettet et anslag mot en ny side av de norske selvpålagte begrensningene. I denne omgang rettet anslaget seg mot de folkerettslig forpliktelsene i Svalbard-traktaten og de norske selvpålagte begrensningene knyttet til forvaltningen av denne traktat. Svalbard-traktaten ble undertegnet i Paris den 9. februar 1920.

Ved å gjennomføre en militær sesjon på det demilitariserte Svalbard vil Svalbards demilitariserte status bli endret og arkipelet blir militarisert i strid med intensjonene i Svalbard-traktaten. Om Forsvarsminister Fjærvold tar høyde for et nytt strategiske konsept i nord og en nye norske framskutte militærpolitikk i Arktis er ikke erkjent.

Forsvarsministeren har militærpolitisk avviklet de selvpålagte begrensningene i nord gjennom å åpne for at fremmede fly kan øve flybombing og out of area-doktrinen - på Halkavarre skytefelt i Porsanger ikke langt fra grensa mot Russland og Det nøytrale Finland.

Den nye militære realpolitikk er etter vår oppfatning ikke hensiktsmessig, hvis Regjeringen Bondevik ønsker å fremme fortsatt nedrustning i Arktis og på Den nordlige halvkule.

I den nedrustnings politisk låste situasjon er vårt råd at Regjeringen Bondevik gjennom OSSE, EFTA, Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd leder et aktivt sosialt og sivilt diplomati rettet mot Russland med krav om at Den russiske Duma:

Ratifiserer START II-avtalen, Åpner for en dialog gjennom START III-forhandlingene for En demilitarisering av Arktis og En tillitsskapende sone nord for den 50-ende breddegrad.

Åpner de lukkede militærbyene på Fiskerhalvøya på Kola. Samvirker innenfor Barentsregionen og innenfor EU og EFTAs nordlige dimensjon om å realisere følgende mål i Erklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993, hvor det bl.a. heter:

Deltakerne anbefalte at forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg, bl.a. på kommersiell basis.

Den 1. mars hentet Bondevik regjeringen inn det lille korstog mot nord og i en NTB-melding fra samme dag heter det:

Utenriksdepartementet (UD) har igjen satt foten ned for sesjon på Svalbard. Også i 1997 frarådet UD at det ble gjennomført sesjon.

Regjeringen Bondevik har sluttet seg til arbeidet for En atomvåpenfri sørlig halvkule. Innenfor OSSE, NATO og Det euroatlantiske råd bør Norge virke som en pådriver for En atomvåpenfri nordlig halvkule bl.a. ved å stille på Agenda 21 :

Nordisk Råds anbefaling nr. 4/94 på Åland om å opprette Norden som atomvåpenfri sone.

Den parlamentariske forsamlingen i OSSEs vedtak i Stockholm vinteren 1996 om å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P.	For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.	For å lese Det Kommunistiske Manifest.	For å lese arbidspogramet til NKP.	Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.