Carl I. var den som først forsto det lukrative i å appellere til folks egoisme, men da partiet rusjet nedover igjen av erotiske årsaker, sto Jan Petersen og Høyre klar til å låne Hagens frynsete truser, og topper for øyeblikket egoistens Hitliste. Men den arvelig belastede opportunist Rune Gerhardsen er heller ikke snau og vil rydde opp i skatte og avgiftsjungelen. Lundteigen som er Senterpartiets umulige unge har også luktet på dette noe bedervede agnet og vil legge ut 20 milliarder som valgåte, men med en mer sosial profil. Så vet ikke velgerne lenger hva de ulike partienes egentlige politikk er, og det er duket for ordkløveri og grumsete valgdebatter. Men så finner sjølve sakkyndigheten å måtte gripe inn. Senioranalytiker Geir Lunde siteres i Nationen, der han gulper opp holdninger fra de harde trettiåra. Også da hevdet kommunenes fattigforstandere og samfunnets støtter at nasjonen kunne gå i oppløsning om latsabbene de «hadde i sitt brød» fikk for mange penger i hendene som de ikke klarte å styre.
|
Og når han skriver at det er best at de rike får skattelettene, er nok det fordi han «synger dens sang, hvis brød han eter». Hva får ellers eksperten til mene at Røkke og andre rikingers kjøp av privatfartøy til en halv milliard og hytte med 24 dasser er mindre inflasjonsdrivende enn at en arbeidsmann kjøper seg en litt dyrere rødvin enn tidligere? Bare ti år etter Murens fall, har pengemakta klart å knuge lønnstakerne mentalt i så stor grad at de lar rikfolk høste fruktene av folkets felles oljerikdommer, og avfinner seg med grove sjikaner. Åge Fjeld (NKP) |