Norge og Schengen Norge og Schengen
Så ble det ingen hjelp i folkets "NEI" i 1994. Vår daværende ja-regjering fortsatte ufortrødent sitt arbeid for skrittvis å innlemme oss inn i EU. Den høytidelige erklæringen om at folkets avgjørelse skulle repekteres var glemt i neste øyeblikk.
Men har ikke Stortinget noen forpliktelser overfor folkets avgjørelser i en folkeavstemming? Etter folkeavstemninga sa alle at folkets mening skulle respekteres, men hva skjedde? For å unngå at et mulig større antall nei-folk i Stortinget etter valget i 1997 skulle stoppe Schengentilslutningen, sørget Jagland-regjeringen for å få avtalen vedtatt før valget.
Hva er så ja-folkets beste argument for at vi skal akseptere avtalen? Jo, da skal vi kunne reise til Sverige, Finland og Danmark uten pass. Men ingen forteller oss at da må vi ha en EU-legitimasjon i lomma om vi skal utenfor hjemmets dør. Vi kan av ulike årsaker bli avkrevd legitimasjon også på alle innenlandske reiser. Fly, tog, båt, buss og annet. Ja, en hvilken som helst folkesammenstimling kan bli gjenstand for kontroll.
Vi har allerede sett hvor sterkt EØS-avtalen griper inn i vårt dagligliv og samfunnsforhold, og EØS er "bare" en handlesavtale, mens Schnegenavtalen skal regulere vårt politi inn i EU sitt politi, dessuten skal den regulere vårt samkvem med mennesker utenfor EU. Dersom vi vil besøke, eller motta besøk fra land utenfor, - men også innenfor - må vi gjennom en politigranskning.
Vi kjenner litt til svartelisting av norske sjøfolk som ikke fikk sett sin fot på land ved skipsanløp av Amerikas havner, bare på mistanke om politiske sympatier av - for USA - uakseptabelt slag. Vi har nettopp hørt om kvinnen som hadde deltatt i demonstrasjoner mot atomprøvesprengninger på Mururoa og var innbudt til Nederland, men ble stanset i passkontrollen i Paris, under påskudd av å kunne være en fare for rikets sikkerhet. Skal vi utsette oss for slikt?
Medlem Norges Kommunistiske
Parti (NKP)