I stedet for, som kloke hoder anbefaler, å bruke det enorme nasjonale oljefondet til å ruste opp den fastlandsindustrien som har gode utviklingsmuligheter, klattes dette ut i utenlandske spekulasjonsprojekter, der sogar skadelig tobakk og landmineproduksjon stimuleres. Vettuge økonomer presiserer at med våre ugunstige produksjonsforhold, er det livsviktig at de naturresurser vi har må holdes i nasjonalt eie, slik at inntektene av disse skal kunne sikre en ønskelig bosetning i landet vårt. Foruten olja og gassen gjelder det fiskeriene,skogindustrien og alternative fornybare kraftkilder.Men dette strider mot den nye globale markedsliberalismen, der EU og framfor alt amerikansk storkapital advarer mot alle former for offentlig eie eller kontroll. Trass rop om nødvendigheten av norsk eierskap av også av finansforetak, er det full forvirring i Stoltenbergs administrasjons-råd, og billigsalget av arvesølvet er i full gang. Trass en felles nasjonal oljefondsformue på stadig økende hundrer av milliarder og null i nasjonalgjeld, overtar utlandet i økende tempo våre foretak, og kan jonglere med beskatningsregler til egen fordel.
|
Bak denne brutale politikken, som gjøre de fattigste fattigere og alle mer utrygge, står ikke bare Høyre og Hagens parti. Også Stoltenbergfløya har totalt underkastet seg den internasjonale storkapitals lover. Om nasjonale krefter nå ikke klarer å stoppe privatiseringer som gir de rikeste ekstragaver av hele folkets arvesølv, vil oljefunnene som kunne gitt oss det trygge velstandslandet, i stedet drive oss inn det brutale spekulasjonssamfunnet, der folket dramatisk kan miste både moralske og materielle verdier. Dagens politikere har ikke vilje eller evne til å stoppe dette. Derfor må den nye LO-ledelsen ta initiativ og bevisstgjøre lønnstakerne. For at ikke nye arbeidsplasser skal legges ned eller flyttes utenlands, må det øyeblikkelig reises krav om de ansatte sammen med det offentlige må få styreflertall i landet store og mellomstore bedrifter og foretak. Demokratiet må utvides og ikke opphøre innenfor fabrikkportene.
Åge Fjeld |