De kreftene som ønsker en slik utvikling finner en helst til høyre i politikken (FrP og H), men venstresiden har lenge hatt en uvanlig likegyldig holdning til dette temaet. Tilpassingen til EU gjennom EØS-avtalen har øket sannsynligheten for en slik utvikling. Det er slett ikke urimelig å tenke seg at dette vil skje i løpet av noen år. Vet vi noe om konsekvensene av en slik utvikling? Svar: Ja! Allerede i 1993 utarbeidet SIFA en rapport etter oppdrag fra departementet. Bak rapporten stod tre fremtredende norske og en svensk alkoholforsker.
I rapporten beregner forskerne konsekvensen av tre mulige scenarier:
Økningen i alkoholforbruk er konsum av rein alkohol pr. innbygger pr. år. I følge Statistisk Sentralbyrå er forbruket i Norge i dag ca. 5,6 liter rein alkohol årlig. I Russland regnes for eksempel forbruket i dag å ligge på ca.13 liter alkohol pr innbygger, men her regner en også med at 25% av den voksne mannlige befolkningen er alkoholikere. Norge ligger fortsatt lavt i den vestlige verden. I Norge er det beregnet at det er ca. 1350 alkoholrelaterte dødsfall pr. år. Av disse skyldes ca. 250 skrumplever, dvs. de er direkte knyttet til alkoholskader. For ordens skyld vil jeg også nevne at vi i fjor hadde 220 overdosedødsfall i Norge, noe som var regnet som meget høyt og førte til store oppslag i avisene.
|
Tallet på selvmord i Norge i dag ligger på mellom 500 og 600 årlig. Dette er den viktigste dødsårsaken i aldergruppen fra 15-30 år. En del av disse er knyttet til rusbruk (særlig alkohol), både som utløsende årsak men også som bakenforliggende årsak. Det kan med full rett hevdes at en øking i alkoholforbruket vil måtte føre til en økning i selvmordsfrekvensen i landet. Hvor mye er ikke godt å si, men at det vil skje er det liten tvil om. Et forslag til politiske tiltak som vil heve dødeligheten (kanskje betydelig) i den yngst aldersgruppen ville i en annen sammenheng blitt regnet som et forsøk på politisk selvmord. Denne statistikken sier ingenting om helseskader og økning i annen kriminalitet enn vold. Men det er jo påfallende at det partiet (FrP) som går inn for strengere straffer og som nærmest vil pøse inn ubegrensete midler til helsevesenet, samtidig er de sterkeste forkjemperne for en liberalisering av alkoholpolitikken. Som med alt annet er naturligvis forebyggende tiltak det billigste og mest effektive, også forebyggende tiltak når det gjelder alkoholskader. Men den politiske situasjonen er i dag blitt slik at de som foreslår noe slikt regnes ikke som seriøse deltagere i samfunnsdebatten. Tvert imot er det de som kommer med politiske forslag som i sin konsekvens vil ta livet av tusenvis av våre landsmenn, som får positive merkelapper klistret på seg: liberale, fremtidsrettede, fornuftige osv. Dette er resultat av en lang politisk prosess. Det er nødvendig å snu denne prosessen, ikke med moralisering og fordømming, men med kunnskap.
Knut Lindtner |