Rasering av russiske arbeidsplasser.

    De aller fleste mennesker i Nord-Norge mener at den fisken som svømmer i havet utenfor kysten, bør føres i land i landsdelen og foredles mest mulig der. Det vil gi arbeidsplasser, det vil trygge bosettinger. Men russetorsken, den vil vi helst ha hit og ikke til Murmansk.

    Vi har i en tidligere artikkel sett at brudd på leveringsforpliktelser, kvotesalg og eksport av frosset, ubearbeidet fisk fører til problemer for landanleggene i Finnmark. Men det siste 10-året har vært levelig fordi store mengder torsk fanget på russisk kvote har vært landet i Nord-Norge.

    Før 1993 var det et generelt forbud mot at utenlandske fartøy kunne levere sine fangster i Norge. Dispensasjon kunne gis fra Fiskeridepartementet i hvert tilfelle. Årsaken var vel at fiskernes organisasjoner den gang så at slike leveringer kunne presse prisene på fisk nedover. Men i 1993 ble forbudet opphevet, og fra da av startet leveringene av russetorsken.

    Leveringene fra og med 1995 er slik ( i 1000 tonn):


    1995 1996 1997 1998 1999 2000
    144 137 151 121 141122

    Disse leveringene utgjør i snitt ca. halvparten av den russiske kvoten. Begrunnelsen for leveringene er todelt. For det første får rederne høyere pris enn om de leverte i hjemlandet. For det andre har det å gjøre med de såkalte bareboat-avtalene. De går ut på at russiske redere kjøper moderne båter i Vest-Europa. Penger har de ikke, så de binder seg opp til å betale båtene med fiskeleveranser.

    I dag fisker 53 slike fartøyer på russisk kvote. 26 av disse båtene eies i Norge, 22 av andre vestlige land. I praksis må dette føre til at det aller meste av den russiske torskekvoten leveres i vest.

    Det betyr at de fiskeindustribedrifter i Murmansk og eventuelle andre steder som produserte matvarer av torsken i sovjettida, i dag ligger øde og dermed at tusenvis av arbeidsplasser i denne industrien er gått tapt. Det føyer seg pent inn i bildet av det generelle forfallet i Russland etter innføringa av kapitalisme.

    Noen NNN-tillitsvalgte har uttrykt bekymring for norske arbeidsplasser hvis de russiske leveransene skulle falle bort. Det synes lenge siden man sang brødre og bak grensen bor på NNNs fagforeningsmøter.

    Men bekymringa bør rettes mot annet hold. For 3 år siden ble 80% av russisk fanget fisk som ble mottatt i Norge, levert til industrien. I dag er tallet redusert til 40%. Årsaken er at de nye fartøyene fryser inn fisken om bord. Den leveres til fryselagrene og derfra ut på det globaliserte markedet. Trading kalles dette nå på godt norsk. Og for den internasjonale kapitalismen er opprettholdelse av arbeidsplasser innen norsk fiskeindustri, knekkende likegyldig. Det er mer profitt å hente på andre måter.

    Til Finnmark Dagblad sier Truls Herland i SND at bare 1 av 3 filet-bedrifter i Finnmark går med tilfredsstillende resultat. Næringen i Finnmark er inne i en trend med mindre bearbeiding, mens foredlingsindustrien ellers i Europa vokser. Samtidig tjener bedrifter som driver med trading, penger og klarer seg bra. Jo da, ting henger sammen.

    Men det er ikke en kjeft som setter spørsmålstegn ved systemet.

    Det norske bidraget til rasering av russiske fiskeindustriarbeidsplasser skjer under den paraply som heter Barentssamarbeid. Utenriksminister Jagland har nettopp vært i Finnmark og skamrost dette samarbeidet. Med tanke på det foregående bruker han ordet stort sett i samme betydning som når britiske utenriksministre sa at de samarbeidet med sine kolonier.

    Av Kåre Wahl

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.