De hundretusener som opponerer mot fattigdom, utbytting og rovdrift på naturen fremstilles ofte av media som "ytterliggående", "venstreekstreme" eller liknende. Et fåtall voldelige ungdommer kommer på TV, men lite tid blir ofret på de folkemasser som på seriøst vis ønsker å sette søkelyset på kapitalismens svakheter. Svært få går i fullt alvor og roper slagord "mot globalisering", slik det gjerne fremstilles i media. De færreste av demonstrantene ser ikke på prosessen globalisering som noe negativt i seg selv, men stiller spørsmål ved hvem som tjener på denne utviklingen slik den kommer til uttrykk i dag. Multinasjonale selskaper har de siste ti årene dramatisk kunnet øke sin fortjeneste ved tilgang på billig arbeidskraft og råvarer fra tidligere sosialistiske land som Russland og Kina. Nyliberalismens deregulering og nedbygging av sosiale velferdsordninger blir spredt til alle verdens hjørner - med katastrofale følger. Tidligere snakket man om apartheid i Sør-Afrika. I dag kunne man godt snakke om et globalt apartheidsystem, der en stor del av jordens befolkning er nektet retten til selv de mest grunnleggende rettigheter; retten til liv, helse, utdanning, mat, hus og et trygt arbeid å gå til.
|
Den nye systemkritiske og antikapitalistiske bevegelsen er kommet så langt til uttrykk blant annet i at kommunistene er på vei tilbake i Øst-Europa og for eksempel i organisasjonen ATTAC her hjemme. I USA melder ulike progressive grupperinger om økende støtte og partier som De Grønne vinner økt oppslutning ved valg. De menneskene som deltar i disse bevegelsene kommer fra ulike kulturer, har ulik økonomisk bakgrunn og er av alle aldre. De har forskjellige arbeidsformer og politiske forbilder, og de store massemønstringene er bare en av mange aksjonsformer som tas i bruk. Ennå er vi ikke den toneangivende kraft. Mye vil skje i årene som kommer, men før eller siden vil misnøyen i folkemassene bli stor nok til skape politisk endring.
Even Sandvik Underlid |