Forskernes anbefalinger er basert på fangsdata og flere forskningstokt fra både norsk og russisk side. Det settes inn betydelige ressurser i denne forskningen. I 1997 og 1998 ble de norske forskningsskipene hindret i sitt arbeid fordi de ikke fikk tillatelse til å gå inn i russisk sone. Forskning på fiskebestander og kvoteanbefalinger er ingen eksakt vitenskap. I årets ressursoversikt fra Havforskningsinstituttet sies det at den metodikk (kalt XSA) som har vært brukt for bestandsberegning for norsk-arktisk torsk, ikke har vært velegnet for denne bestanden, og at man nå holder på å utvikle en ny bestandsberegningsmodell (kalt FLEKSIBEST). La dette være bakgrunn for det følgende: Ut fra føre var-prinippet hevder havforskerne at en gytebestand på over 500 000 tonn er det laveste bestandsnivået som sikrer høy sannsynlighet for god rekruttering. Deres kvoteanbefalinger sikter mot å holde gytebestanden på minimum dette nivået. Dette er også et vedtatt mål for den norsk-russiske fiskerikommisjonen. I november 1997 hevdet havforskerne at beregningene av bestanden i 1997 og 1998 var svært usikre. De hevdet at bestanden da var vesentlig lavere enn hva de siste årenes bergegninger tilsa, men også at bestanden var innen sikre biologiske grenser. Kvoteforslaget for 1998 var 514 000 tonn, men kvoten ble fastsatt til 654 000 tonn. I mai 1998 ble det foretatt en oppdatert bestandsvurdering som førte til at deres kvoteforslag ble justert ned til 450 000 tonn. Og de sa at den vedtatte kvoten på 654 000 tonn kan representere en ikke bærekraftig fiskedødelighet og er en trussel mot gytebestanden selv på kort sikt . Kvoten ble ikke justert ned. I november samme år ble det sagt at bestanden har vært overvurdert og fiskedødeligheten har vært undervurdert. De anbefalte en kvote for 1999 på 360 000 tonn. Den ble fastsatt til 480 000 tonn. I november 1999 ble bestanden vurdert til å være utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden gikk under føre var-grensen på 500 000 tonn i 1998. De anbefalte en så liten kvote for år 2000 som 110 000 tonn for å få gytebestanden over 500 000 tonn i år 2001 i samsvar med vedtak i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Men der ble kvoten for år 2000 satt til 390 000 tonn. I november 2000 ble bestanden fortsatt vurdert til å være utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten de tre siste årene sies å være blant de høyeste noen gang observert. Gytebestanden ble ytterligere redusert i 1999 og 2000. I det siste året er den beregnet til å være 249 000 tonn, men det forventes en svak økning i 2001. |
For at gytebestanden med stor sannsynlighet skal komme opp i over 500 000 tonn i 2003, ble det anbefalt en kvote på 263 000 tonn i 2001. Kommisjonen fastsatte en kvote på 395 000 tonn. Og samme kvote skal gjelde for årene 2002 og 2003. For første gang har kommisjonen fastsatt kvoter for mer enn ett år. Sammenfatter vi foreslåtte kvoter, vedtatte kvoter og gytebestandens størrelse for norsk-arktisk torsk, får vi følgende tabell:
Det hører med i helhetsbilde at det er mye lodde i havet, og det fører til redusert kannibalisme blant torsken. På den annen side viser temperaturprognoser for Barentshavet at vi i årene 2002 og 2003 kan gå mot en ny kald periode. I slike perioder er rekrutteringa til torskebestanden bare 25-30% av gjennomsnittlig rekruttering. Også av denne grunn sier forskerne at det er viktig å bygge opp gytebestanden raskt. Men som det framgår av det foregående har den norsk-russiske fiskerikommisjonen lagt lite vekt på havforskernes råd. Vel er de vedtatte kvoter redusert, men de ligger fortsatt godt over havforskernes råd. Aktørenes ønske om fangst nå er viktigere enn gode fangster i framtida. Dersom havforskerne undervurderer bestanden nå og man legger seg på lave kvoter, vil det bare føre til at fangstene blir mye større i nær framtid fordi det blir flere og større fisk i havet. Dersom de har rett og man legger seg på for høye kvoter, kan konsekvensene bli utrivelige. Etter privatiseringa av trålerdrifta i Russland jakter selvfølgelig de nye eierne etter profitt i øyeblikket. I Norge advarte Fiskebåtredernes Forbund mot at forskernes kvoteforslag for 2001 ble fulgt, og de uttrykte glede da kvoten ble fastsatt til 395 000 tonn. Til og med lederen i Finnmark fiskarlag var fornøyd fordi nå hadde både fiskerne og industrien noe konkret å forholde seg til over en lengre periode (3 år) og at det dermed ville bli lettere å investere. Slik er alle med på gamblinga, ikke bare med torsken, men også framtida til det kyst-Norge som lever av den.. Av Kåre Wahl |