Norge i NATO-angrepskrig

    Den 24. mars er det to år siden NATO-alliansen brøt folkeretten og angrep Jugoslavia militært. Krigsforbryterne er i dag seierherrer. De skriver som kjent historien, og med sitt enorme propagandaapparat er det heller ikke vanskelig for dem å frigjøre seg fra ansvaret for de tragediene som utspiller seg på Balkan i dag, - i kjølvannet av NATO-angrepet.

    Strategien, som må sies å ha lykkes sett fra vestlige makthaveres side, gikk ut på å skape miljøkatastrofe, ødelegge landets industri og knuse troen på et levedyktig alternativt samfunn i Europa - ikke engang sosialistisk, men basert på sosialdemokratisk blandingsøkonomi - til den globale røverkapitalismen.

    Resultatet ser vi i dag:

        miljøkatastrofen skapt av krigen krever daglige ofre, et pro-vestlig regime er installert i Serbia og Jugoslavia har med dette
    tilsynelatende gitt opp siste rest av identiteten det arvet fra Tito: som alliansefritt og sosialt eksperimenterende samfunn med betydelig solidaritet overfor utviklingslandene,
        en privatiseringsprosess som vil gjøre slutt på arbeidernes innflytelse
    over en betydelig del av produksjons- og bedriftslivet er igangsatt,
        økte konfrontasjoner mellom ekstreme albanske nasjonalister/albansk mafia
    med ambisjoner om å kontrollere et framtidig Storalbania på den ene sida og NATO/Europaunionen/Makedonia/Jugoslavia på den andre, - men der det er jugoslavene og makedonerne som må betale prisen for å motstå de tidligere vestlige yndlingene; UCK. Vestlige soldater arbeider som kjent med vestlige høyteknologiske våpen fra lufta eller bunkerser, uten å måtte risikere egne liv, noe som ville gjøre imperialistiske kriger vanskeligere å selge.

    Den norske regjering har siden krigen vært svært aktiv med å undergrave den tidligere NATO-fiendtlige regjeringen i Jugoslavia. Bl.a. støttet norske myndigheter tabloidavisa Blic som ifølge jugoslaviske ungkommunister (SKOJ) var svært viktig i arbeidet med å undergrave NATO-motstanden og svekke troen på at det gikk an å stå imot den mektige fienden.
    Folk som gjennom sine handlinger var blitt upopulære i Jugoslavia blei hauset opp av vesten, - Arbeiderpartiet inviterte sågar Zoran Djindjic til sitt landsmøte. Man lovte videre å gjøre slutt på sanksjonene hvis deres folk vant valgene til president i Jugoslavia og parlamentet i Serbia, en taktikk som kapitalkreftene tidligere også lyktes med i Nicaragua.

    For oss kommunister er det naturlig å analysere bakgrunnen for viktige begivenheter og gå bak propagandaen og de offisielle sannhetene. Milosevic satt sjøl i gang en privatiseringsprosess som favoriserte egne folk og diskrediterte slik sin egen maktbasis blant arbeidsfolk.

    Dette gjorde at mange av jugoslavene opplevde den progressive politiske retorikken som nokså hul. Milosevic var nok også sannsynligvis en reformist á la Gorbatsjov, mens Kostunica kanskje heller er en Jeltsin hvis politiske resultater har blitt en tragedie som arbeiderklassen i det tidligere Sovjetunionen har måttet gjennomleve.

    Norge var under NATO-krigen svært lydige overfor krigsherrene, den var jo særlig amerikanernes, tyskernes og britenes krig for innflytelse og kontroll over ressursene på Balkan, de andre krigsdeltagerne var trolig mest med for å gi krigen økt legitimitet. I disse dager blir Norges skammelige lydighet premiert ved at Norge har fått tildelt lederansvaret for KFOR-okkupasjonsstyrkene i Kosovo.

    For Stoltenberg og Jagland, akkurat som det ville ha vært det for Bombevik og Voldsbæk, er en slik belønning fra NATO-sjefene like velkomment som et tyggebein er for ei hvilken som helst annen underkua bikkje.

    Vi som er sjølstendige tenkende ungkommunister sier nei til krig, nei til NATO og ja til fred, frihet og sosialisme. For krigens årsak er kapitalismen som i sine kriser er på ustanselig jakt etter nye ressurser og markeder.

    Av Tarald B. Ellingsen,
    Leder av NKU

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.