MASSAKREN I RACAK OG NATOS KRIG



    Racak er en landsby i Kosovo. Den 15. januar 1999 ble det funnet 45 drepte kosovoalbanere der. Umiddelbart ble dette i vestlig presse framstilt som massakren i Kosovo. Washington Post skrev den 28. mars at ordren til massakren ble gitt på høyt nivå i Beograd. Det kommer fram i telefonsamtaler avlyttet av vestlig etterretning.

    Den amerikanske OSSE-sjefen i Kosovo, general William Walker, besøkte selv stedet dagen etter at likene var funnet, og anklaget straks serbiske styrker for å ha massakrert dem.

    Mange ble skutt på kloss hold. Dette er bevis på at ubevæpnede sivilister blir drept og lemlestet, konkluderte OSSE.

    Den 24. mars startet NATO sin luftkrig mot Jugoslavia. The New York Times skrev den 18. april at Racak-massakren var et vendepunkt i NATOs vei til krig.

    Bill Clinton, han som var president i USA, uttrykte seg slik på en pressekonferanse den 19. mars:

    Vi bør huske hva som hente i landsbyen Racak i januar. Uskyldige menn, kvinner og barn ble tatt fra sine hjem til en grøft, tvunget til å knele i søla og pepret med geværild ikke på grunn av noe de hadde gjort noe, men på grunn av hvem de var.

    Nå konsentreres 40000 serbiske soldater i og rundt Kosovo. Vår fasthet er det eneste som står mellom dem og utallige flere landsbyer som Racak, fulle av mennesker uten beskyttelse.

    Men noen tvilte. Allerede den 21. januar 1999 skrev Aftenposten at de franske avisene Le Monde og Le Figaro reiste tvil om hele massakren:

    Den første versjonen av Racak-tragedien var at serbiske styrker inntok landsbyen fredag morgen. De tvang seg inn i husene, tok med seg mennene og henrettet dem utenfor byen tidlig om ettermiddagen. Et TV-team fra det amerikanske nyhetsbyrået AP, som var med de serbiske styrkene inn i Racak, kan ikke bekrefte dette.

    De serbiske styrkene ankom Racak ved 10-tiden. Da var landsbyen nærmest tom for folk, sier de to TV-journalistene. Serberne ble beskutt av geriljastyrker hele tiden mens de inntok byen.

    De franske avisene var ikke alene om sin tvil. Berliner Zeitung skrev i mars 1999 at det innen OSSE var en utbredt mistanke om at den angivelige massakren ikke var noen massakre, men en iscenesettelse fra den kosovoalbanske UCK-geriljaen side for å tvinge fram en internasjonal intervensjon.

    De franske avisene etterlyste ei uavhengig granskning. Det har vi fått . Finske rettsmedisinere knyttet til OSSE har i to år gransket den angivelige massakren. De har undersøkt 40 lik. Rapporten skal offentliggjøres i Forensic Science International. Berliner Zeitung har imidlertid fått se rapporten og skrev den 17. januar i år bl.a.:

    For den angivelige massakre i Racak .. finner de ikke noe bevis.

    Gruppa kunne ikke slå fast at ofrene stammet fra Racak.

    Det var intet tegn til påviselige lemlestelser påført av mennesker (se Walker).

    Bare i ett tilfelle fant rettsmedisinerne kruttspor som kunne tyde på en eksekusjon (se Walker).

    For å gjøre en lang historie kort: Alt tyder på at de 45 likene var UCK-soldater som var falt i kamp. Og så har UCK, godt assistert av general Walker, snudd et militært nederlag til en propagandabløff om en serbisk utført massakre, iscenesatt for å tvinge fram en intervensjon fra NATOs side. Det var også Kostunicas reaksjon.

    Men vestlig etterretning kunne altså bekrefte at ordren til massakren var gitt på høyt hold i Beograd.

    Og slik er altså vendepunktet når NATOs krigsmaskin skal settes i gang. Beroligende?

    Til slutt, jeg kan ikke unnlate å be om at leseren vende tilbake til sitatet av Clinton referert foran, se hans versjon og sammenligne med realitetene.

    Hva skal man si?

    Kåre Wahl,
    Hammerfest




(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.