Hilsen til Norges kvinner

Opprørt over elendigheten og inspirert av tre kvinneopprør jeg har vært med på har jeg hentet fram tre saker som trenger tilsvarende kvinneopprør ved høstens stortingsvalg.
Disse står neppe på noe partiprogram. Partiene og politikerne som går inn for dem vil vel helst at at vi ikke skal vite om dem. Men alle landets borgere har rett til å få vite om dem.
For de handler om vår framtid i landet. De må imidlertid fordøyes hver for seg. Min hilsen til dere på kvinnedagen er derfor bare om den første, og den saken som betyr mest ved høstens valg.
For den avgjøres i kommende storting og handler om Norges konstitusjon. Derfor er min kvinnedagshilsen til dere: Vern grunnloven fra 1905 ved årets valg!
Kvinneaksjonen med Folkets Lappeteppe førte til at folk ved valget i 93 endret Stortinget for å verne grunnloven, og de sa NEI til EU. Ved 97-valget trodde mange EØS/EU-saken var avgjort. Den er ikke det. Stortinget må derfor som vern om grunnloven også ved årets valg endres som i 93.

Høyres representant Erna Solberg har nemlig fremsatt forslag til en endring av grunnlovens §93. Den begynner slik: "Kongeriket Norge kan blive Medlem af Den europeiske Union dersom Stortinget, med to Trediedeles Flertal, bifalder en Kongelig proposition om Ratifikation af en Tiltrædelsesaftale"
Begrensningen i §93 om overføring av suverenitet "på et sagligt begrænset Omraade" oppheves når det gjelder EU.

Norge føres tilbake til den statsrettslige stilling landet hadde før 1905 da grunnloven hadde unionsparagrafer som tillegg til grunnloven av 17.mai 1814.
Å vedta dette er et kupp mot §1 og norsk konstitusjon. Uten å ta vekk ordene om den, settes innholdet ut av kraft. Ved å gjøre dette nå og på en slik måte gjør Høyre EU til hovedsak ved årets stortingsvalg.

Saken skal behandles av neste storting. Det kreves imidlertid at grunnlovsendring skal legges fram for folket i valg før vedtak. Alle kandidater til Stortinget har plikt til før valget å si klart fra om de vil gå mot endringsforlaget eller gjøre Norges grunnlov til en unionsgrunnlov.
Grunnloven fra 1905 ble til fordi forfedrene sa massivt JA til unionsoppløsning.
Kvinnene sa JA i en ulydighetsaksjon.
Jeg har kjent en bestemor som deltok i den, var 5-6 år da hun fortalte meg om kvinnenes opprør.
"Jeg ga deg et fritt land å vokse opp i, og nå er det ikke lenger et fattigland", sa hun.
Jeg husker ennå hvor stolt hun var i stemmen.
Grunnloven våre forgjengere sa JA til i 1905 kan gå tapt i neste storting. Og våre etterkommere trenger et fritt land å vokse opp i.
Derfor må vi ved høstens valg massivt gi stemmen vår til et parti som vil verne grunnloven!

Bett Romstad