I flere dager nå har journalister fått boltre seg i bl.a .Nationen , og brukt Krigstyper på sine oppslag om utsulta, og vannstelt ,sau, samt kjeltringer ( bønder) som lurer til seg statstilskudd. Det finnes sikkert, brudne skår, også blant sauebønder. Ofte kan vannstelte dyr bunne i at eieren er syk. Her må veterinær , dyrevernsnemnd , samt naboer , gripe inn. Det at ALLE lam under 13 kilo er vanskjøttet er heller ikke korrekt. Lam av rasen Dala, Texell og andre kvitsauer bør nok holde godt over 13 kilo slaktevekt om høsten. Men en del av oss sauebønder holder rasen Gammelnorsk sau og disse lamma skal ha en vekt på mellom 8 14 kilo for å kunne klassifiseres som Villsaulam. Blir lammet tyngre enn 14 kilo , mister vi et tillegg på kr. 9.- . De fleste lam av denne rasen, født i april mai, vil om høsten ha en slaktevekt på ca. 12 kilo i snitt. Av egne lam levert høst 2000, var alle i klasse O, O+ og R priser fra kr. 29.15 til kr. 43.15 , uten distriktstilskudd, langtidsinnmelding, KKM og NRS-tillegget. Ut av dette vil den som kan sau, lese at lammene var godt slaktemodne , selv på vekter ned til 10 kilo. Dårligst betalt fikk jeg for et lam på 15.2 kilo klasse O, men med feittrekk 3+ , kr. 29.15. + tilleggene. Det jeg prøver å formidle til de som leser aviser, og ikke minst dere journalister : Skjær ikke alle lam, ei heller bønder, over en kam . At ganske mange Villsaulam blir levert ,( i hovedsak til tre slakterier) og ikke ført egen statistikk over, kan være en av grunnene til at statistikken ser stygg ut.(74 000 lam under 13 kilo) Ellers må det være klart at et lam som har mistet moren sin til ulv, gaupe, jerv eller bjørn tidlig på året , ikke akkurat vil få feittrekk! Dårlige somre fører også til lave slaktevekter, men dette er det ikke lett å gjøre mye med. For mange dyr, dårlig, og for lite vårbeite er en annen faktor som fører til lave slaktevekter om høsten. . Grunnlaget for fine lam legges før, under, og etter lamminga, så klart.
|
Hans Ola H.Oustad i avisen Nationen , 22.februar bør etter min mening tenke seg om før han går ut ,med krigstyper og hetser en hel næring. Det å slakte oss som skjøtter kulturlandskapet ved å holde sau, og produserer ren mat på lokale ressurser, synes jeg er en innføring av kollektiv avstraffelse som ikke tjener noen. Kan det ligge andre motiver bak? Har dette noe med rovdyrpolitikken å gjøre kanskje? Det er de som trekker den konklusjonen, leser jeg i avisene, at det er bedre med ulv , enn sau, og at NORSK sauekjøtt derfor må boikottes.! Hva med ulven som Kulturlandskapspleier , for eksempel i Nordmarka og på Smøla ( Jfr. Leserinnlegg i Tidens Krav )som et prøveprosjekt , i første omgang. Til slutt: Jeg nekter, til det motsatte er bevist, å tro at noen holder sau på sultefôring BARE for å få de statlige tilbakeføringene. Når det er sakt ville det være mye bedre med økt tilskudd for beiting i utmark, og gradert tilskudd på vinterfora sau. Mest til de første 50 ( per dato grense ved 100 dyr), og mindre for de neste 50 100 . Dette vil friste sauebønder til å sende fjorlam på fjellbeite en sommer ekstra, og dermed øke slaktevekta og kvaliteten. Dette er en sak for Jordbruksoppgjøret, og jeg håper Bjarne Håkon Hansen, og resten av statens forhandlingsutvalg merker seg dette nå foran jordbruksforhandlingene
Med hilsen |