Grønt lys for EUs matsminke til Norge

EU-direktivet medfører at Norge må tillate ca. 60 nye tilsettingsstoffer og utvida bruk - dvs. høyere verdier av stoffene som tilsettes maten - for å få matvarene til å vare lenger eller se mere delikat ut (konserveringsstoff), med tidsriktig søtsmak (kalorifattig søtningsmiddel) og tilsatt farge Dette gjelder alle omsettelige matvarer, både de som produseres her og importvarene som selges i Norge. Det finnes nå over 150 slike norske næringsmiddeltilpasninger til EU, siden EØS avtalen trådte i kraft fra 1994.

Det er selvfølgelig mange grunner for ikke å åpne for disse siste tillate tilsettingene. For det første har de ingen ernæringsmessig eller helsefremmende effekt. De eksisterer kun for at matvareprodusenter, distributører og andre som tjener penger på at folk må spise, kan selge sine varer i en lengre periode, få dem til å se penere eller friskere ut, smake søtt uten sukker osv. dvs. øke profitten. Flere har hevda at økt bruk av tilsettingsstoff i mat generelt kan framkalle allergi, og til og med EUs egen vitenskapelige komité har tidligere advart mot de høye grensene som EU tillater for konserveringsmidlene nitrat og nitritt. Også disse to er med fredagens stortingsbehand-ling nå tillatt i Norge. Det samme gjelder 11 azo-fargestoff.

Norsk boikott!? <

Norske butikkjeder har i en avtale med Forbrukerrådet lovet å ikke selge produkter tilsatt de nye matsminkene. Dette er i og for seg positivt, men nok først og fremst et utslag av at kjøpmennene håndhever egen profittinteresse. For det vil nå utvilsomt være dårlig markedsføring å være først med det siste akkurat på dette området. Denne boikotten vil sannsynligvis være en overgangsperiode fordi skepsisen og uviljen mot disse varene er stor blant norske forbrukere, p.g.a. oppmerksomheten som har blitt saken til del. Men siden matsminke jo innføres p.g.a. økonomiske motiver, vil det ikke da etter hvert finnes flere og flere både lønnsomme og salgbare varer som inneholder disse stoffene, og tror noen da at en norsk boikott vil vedvare?

Danmark og Sverige prøvde faktisk å fortsette med håndhevelsen av strengere nasjonale regler for mattilsettingstoffer som ferske unionsmedlemmer, men fikk klar beskjed fra EU-kommisjonen om at dette ikke blei godtatt.

Fra Norges side skjedde imidlertid det samme med motstanden mot direktivet som med motstanden mot gasskraftverk: regjeringsskiftet løste problemet! Regjeringen Stoltenberg fikk nemlig også i dette konkrete, omdiskuterte og derfor vanskelige tilpasningsspørsmålet, ikke uventet støtte fra ja til EU-partiene; Fremskrittspartiet og Høyre. - Og vetoet mot de omstridte direktivene som den gjenlevende Nei-bevegelsen i så lang tid har krevd, arbeidet for og håpet på blei med andre ord kun ett ønske.

For Stoltenbergs skoleflinke ministre må dette regnes som en helt klart seier over folket. Arbeider-partiregjeringas uttalte EU-strategi er nemlig at Norge skal framstå som en ekstern ressurs for EU, og ikke et land som stadig krever særordninger eller på noe vis vanskeliggjør EU-integrasjonen. Utenriksminister Thorbjørn Jagland beroliget derfor EU med å love fortgang i prosessen med å godkjenne EU-direktivene, da saken blei tatt opp av EU på EØS´ ministermøte 19. september i fjor. I slutten av november kom så regjeringsproposisjonen som altså blei vedtatt sist fredag.

Av Tarald B. Ellingsen,
Leder av NKU
(Norges Kommunistiske Ungdomsforbund)