Norge og USA bestemte seg i 1994 for å spleise på et renseanlegg for lavaktivt flytende radioaktivt avfall i Murmansk, fordi russerne selv ikke hadde råd til å følge opp London-konvensjonen mot å tømme slikt avfall i sjøen. Seks år senere befinner byggeprosjektet seg i dyp krise etter store overskridelser, samarbeidsproblemer og tekniske vanskeligheter. Statens strålevern har i en intern rapport avdekket at kun en kraftinnsats fra norske og russiske myndigheter kan redde anlegget. For problemene står i kø, i følge rapporten. De viktigste problemene er:
Det er Statens strålevern som selv leder prosjektet i Murmansk. På bakgrunn av rapporten har de sendt listen med problemer over til finansieringskilden, Utenriksdepartementet. Dette er et svært vanskelig prosjekt, bekreftet avdelingsdirektør i Statens strålevern, Erling Stranden overfor Aftenposten 11. januar 2001. Anlegget er blitt dobbelt så dyrt som først budsjettert. Av den totale kostnadsrammen på 43 millioner har Norge bidratt med 17,5 millioner kroner. |
Problemene i prosjektet er knyttet til at USA ofte har godtatt urealistiske tidsfrister satt av russerne ettersom amerikanerne i lang tid var svært opptatt av å få prosjektet avsluttet før det amerikanske presidentvalget. Statens strålevern ønsker til tross for problemer å sluttføre prosjektet, for dette handler om prinsipper: russerne skal få muligheten til å binde seg til den internasjonale avtalen som forbyr dumping av radioaktivt avfall i sjøen. De trenger dette anlegget. Opprinnelig skulle Norge bare bygge selve renseanlegget, men behovet for et sementeringsanlegg for restavfall meldte seg raskt. Russerne bygget det på egen hånd etter norsk finansiering. I romjulen 2000 skrev Dagens Næringsliv at UD er sterkt kritisk til det norske atomsikkerhetsarbeidet i Russland til ca. 500 millioner kroner. En rapport fra Riksrevisjonen viser at flertallet av de 111 atomprosjektene ikke har tilfredsstillende fremdrift og resultat. Ifølge UD har det i Murmansk-prosjektet vært dårlig prosjektledelse både på norsk, amerikansk og russisk side. Og: Strålevernet har ikke hatt nødvendig erfaring og kompetanse til å lede prosjektet heter det i rapporten fra Riksrevisjonen. Utenriksdepartementet er misfornøyd med hvordan atomprosjektene i Russland drives, og vil nå ha inn profesjonelle ledere. Den norske Fredskomité støtter regjeringens mål om en trygg skroting av atomvåpen og atomsøppel. Knut Vidar Paulsen Prosjektleder i Den norske Fredskomité |