Frihet for hvem?



    Bergens Tidende refererer 22. desember 2000 til organisasjonen Freedom House sin årlige rapport, hvor man forsøker å rangere graden av frihet mennesker lever under. Rapporten forteller at drøyt 40 prosent av verdens befolkning nå lever i frihet i demokratiske land, og at andelen i dag er høyere enn på tyve år.

    Artikkelen sier imidlertid lite om hvilke kriterier organisasjonen, som i følge egne nettsider er finansiert av amerikansk storkapital, setter for sitt frihetsbegrep. BTs artikkel sier heller ingenting om Freedom House sitt antisosialistiske og proamerikanske grunnsyn.
    Freedom House skriver under et eget punkt i sitt program ("Advocating U.S. Leadership") at USA bør være verdens garantist for frihet og demokrati. På nettstedet deres likestilles kommunisme og fascisme, og demokrati og kapitalisme blir fremstilt som to sider av samme sak.

    USA - "land of the free" oppnår naturligvis - trass politiske fanger, massefattigdom og en medieindustri styrt nesten utelukkende av storkonserner - toppkarakter på Freedom House sin rapport. Der har man det godt!

    Freedom House feirer kommunismens fall, selv om ingen av landene som "falt" mente at de hadde nådd målet om et kommunistisk samfunn. De feirer at de multinasjonale selskapene nå også i Øst-Europa har fått frihet til å tjene grovt på vanlige folks bekostning.

    Øst-Europas folk har fått en større grad av ytringsfrihet enn tidligere. Isolert sett er dette selvsagt en positiv utvikling. Fordi ytringsfriheten ble innført parallelt med et kapitalistisk økonomisk system, har den imidlertid også fått en rekke uheldige og til dels også farlige utslag.

    Man har for eksempel fått fri flyt av rasisme og religiøs fundamentalisme, samtidig som seriøst kulturarbeid o.l. har blitt redusert til et pinlig minimum på grunn av pengemangel i det offentlige.

    En kan også stille spørsmål ved hvor vidt ytringsfriheten har noen reell verdi under vår tids markedsdiktatur. I den enorme informasjonsflommen når bare et fåtall frem med sitt budskap. I praksis er det de multinasjonale selskapene og "den vestlige verden" sitt syn som fyller avisspaltene og eteren uansett hvor en beveger seg.

    Der man før - på godt og vondt - hadde statseide media, har man nå private mediekonserner som i stor grad konsentrerer seg om å spre opium (såpeserier, meningsløs vold og reklame), høyrepolitikk og antikommunisme.

    Er det virkelig et slikt samfunn folk i Øst-Europa vil ha? For noen år siden offentliggjorde den danske avisen Information tall som viser en sterk misnøye med kapitalismen nettopp i disse landene. I Russland mente rundt 60% at de hadde det bedre under sosialismen enn under det nåværende økonomiske system. Tilsvarende tall for Romania er 80%.

    Freedom House og det amerikanske etablissement opererer med et snevert frihetsbegrep. De ønsker at næringslivet skal kunne gjøre som de vil - storbedriftene har frihet fra statlige skatter, rammer og regler. Venstresidens frihetsbegrep handler derimot om frihet for det store folkeflertallet til å realisere sine evner og potensiale - til å forme sin egen fremtid under trygge kår.

    Hvilken frihet har uteliggeren i Moskva - eller fattige andre steder i den nykolonialiserte verden? Frihet til å fryse? Frihet til å sulte? Frihet til å dø?

    Even Sandvik Underlid
    leder Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) i Bergen




(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.