Norge og Irak

    Etter at Norge ved nyttår tok sete i FNs Sikkerhetsråd og torsdag den 4. januar 2000 ble valgt til den særdeles utfordrende oppgaven å lede FNs sanksjonskomité for Irak, arbeider ledelsen i utenriksdepartementet nå med planer om å gjenåpne Norges ambassade i Iraks hovedstad Bagdad. Denne saken er "i prosess", som det heter på diplomatspråket. Etter det Den norske Fredskomité erfarer, vil stasjonen bli ledet av en chargé d'affaires. Vedkommende vil få selskap av én eller to diplomater på lavere nivå, samt kontorpersonale.

    Stasjonens hovedoppgave blir å fremskaffe førstehånds informasjon om forholdene i Irak, herunder opplysninger om hvordan de internasjonale sanksjonene mot landet virker. Nederland som ledet sanksjonskomitéen tidligere, har måttet tåle kritikk for ikke å skaffe seg god nok informasjon om forholdene i Irak.

    For Norge er det bortsett fra at britene reagerte meget negativt på planene og at amerikanerne også var negative, uten å stille seg helt avvisende, ingen store problemer forbundet med å gjenåpne ambassaden i Bagdad. Norge brøt aldri de diplomatiske forbindelser med Irak som følge av invasjonen og krigen i 1990/91. Irak brøt heller ikke forbindelsen med Norge. Landet har derimot ikke hatt forbindelser med for eksempel Storbritannia og USA siden Gulfkrigen.

    Erkjennelsen om at sanksjonene i sin nåværende form må endres kan også føre til at USA og Storbritannia innstiller bombingen av Irak. I disse spørsmålene kreves det virkelig evne til nytenkning og stort diplomatisk talent for å utforme en politikk som gir resultater overfor Saddam Hussein og hans regime.

    Det er bare å konstatere at 10 år med sanksjoner og bombing ikke har ført fram, men snarere har styrket regimet og har rammet den mest sårbare delen av sivilbefolkningen.

    Regimet i Bagdad har de siste tjue år gått til uprovoserte angrep på sine naboland to ganger, og har tatt i bruk giftgass både mot motstandere i krig og mot sin egen sivilbefolkning. Nødvendige endringene må derfor ikke føre til at våpenembargoen mot Irak opphører.

    Normaliseringen av situasjonen i Gulfen henger sammen med utviklingen av den felles sikkerheten mellom landene i Midt-Østen, Det nære Østen og Sentral-Asia. Den veien går gjennom rustningskontroll og nedrustning, gjennom utvikling av en felles sikkerhet mellom landene i regionen og gjennom en New Deal med utvikling og velferd for alle.

    Sivilbefolkningens nød og den uhyggelige barnedødeligheten i Irak har ført til at FNs sikkerhetsråd nå ser ut til å ta konsekvensen av at sanksjonene rammer dem de ikke skulle ramme. En felles sikkerhet for landene i Gulfen betinger at alle stater anerkjenner og respekterer hverandres grenser og ruster ned. Norge må framholde at å opprettholde våpenembargoen dvs. salg av våpen og ammunisjon til Irak i dagens situasjon en integrert del av prosessen mot felles sikkerhet for landene i Gulfen.

    Prosjektleder

    Knut Vidar Paulsen

    Den norske Fredskomité

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.