Kan sosialisme måles i tonn stål og døde nazister?

av Marcos Amano, organisatorisk nestleder NKU i Bergen.

    Friheten kunne den 15. september i år stolt melde at man nå hadde bevis for at Gorbatsjov var CIA-agent og at han var den som satte dødsstøtet mot de sosialistiske forsøkene i Sovjet og Øst-Europa, han hadde sågar som sitt store mål å utslette kommunismen i hele verden. Det hele følges opp med statistiske kurver som skal bevise at produksjonen og økonomien i Russland har gått drastisk ned som følge av Sovjetunionens sammenbrudd.
    I samme nummer prøver redaktør Hansen å forsvare Stalins grusomheter gjennom å vise til den storstilte industrialiseringen av Sovjet og påstanden om at Stalins linje førte til at nazistene ble slått.
    En uke senere slippes Olav Aarrestad løs over en hel side der han forbanner de kommunistene som ønsker miljøvern og demokrati som noen forferdelige revisjonister.
    Skal vi virkelig måle sosialisme i hvor mange nazister man har drept, hvor mange meter stoff eller tonn stål man har produsert? Og dette med hvilke som helst virkemiddel?

    På debattsidene i en avis skal det være takhøyde. Men jeg betviler på det sterkeste at det er hensynet til den gode og frie debatt redaktør Hans Petter Hansen har hatt i tankene når han atter en gang slipper Aarrestad til over flerfoldige spalter i Friheten, sist var det med en hyllelse av Stalin i flere akter. Nå altså med negativ fokus på Krutsjov, Gorbatsjov, miljøvernere og demokrater.
    Hansen har i lang tid latt personer som ikke er medlemmer av NKP/NKU lire av seg antidemokratiske holdninger i Friheten.
    Når han samtidig, etter eget utsagn, sensurerer vekk innlegg fra partimedlemmer som Arthur Lindbom kan det virke som at det ikke handler om takhøyde, men om politisk ensretting.

    Kan Frihetens redaktør være så vennlig å svare meg på hva som gjør Stalin mer verdig avisens spalter en Trotskij, i og med at han nevner at han ikke slapp igjennom en minneartikkel i forbindelse med 60 årsdagen for mordet på Leo Trotskij.
    Utfra den argumentasjonen Hansen legger frem kan jeg ikke se hvordan han fant det tilrådelig å slippe gjennom Stalin-serien til Aarrestad. Hvis Hansens mål for NKP og Friheten er en dårlig parodi på 70-tallets AKP og Klassekampen så er det bare å bekrefte at han har funnet den rette kursen, stø kurs inn i fortapelsen.

    Heldigvis har han nok ikke Frihetens redaktør flertallet av partimedlemmene med seg, tror jeg. Jeg tror nemlig flertallet av NKPs medlemmer og Frihetens lesere ønsker seg et stort og demokratisk kommunistparti som kan være et våpen i kampen; for menneskehetens frigjøring fra enhver form for undertrykkelse, for reelt demokrati, mot fåmannsvelde, for fred, frihet og sosialisme.

    I denne kampen trenger vi en avis som kan servere dagsaktuelle sosialistiske analyser og inspirere til diskusjon og politisk kamp. Å tillegge enkeltpersoner all ære eller skyld for historiske hendelser er ikke måten man gjør dette best på, ikke er det særlig marxistisk heller.

    I NKPs manifest fra 1995 finner man blant annet følgende forslag til forklaringsgrunnlag for Sovjetunionens sammenbrudd:

      Hovedsvakhetene var knyttet til mangel på demokrati, humanisme og økologi. I tillegg kommer ineffektivitet og manglende evne til nytenkning og omstilling i samfunnslivet.

      Marxismen-leninismen må videreutvikles, økologisk, demokratisk og humanistisk.

    Jeg tror denne erkjennelsen har mye for seg, og jeg tror også den samme teksten kan bli en fullgod nekrolog over NKP og Friheten i nær fremtid om man ikke snart tar til vett i Helgesensgt. 21

    I tilfelle Frihetens redaktør skulle få lyst til å stille meg det samme spørsmålet han stiller Arthur Lindbom, Hva ville du vært uten Sovjetunionen og Stalin?, så tar jeg meg den frihet å komme han i forkjøpet. Svaret er det samme som jeg er i dag; -kommunist, humanist og demokrat.

    At jeg skal være nødt til å tilføye at jeg faktisk er humanist og demokrat er sørgelig, men nødvendig.
    Jeg verken ønsker eller godtar å bli satt i bås med de som måtte mene at teknologisk fremgang eller økonomisk vekst er sosialisme, ei heller vil jeg settes i bås med dem som mener at tortur, terror og sensur er elementer som hører hjemme i et sosialistisk samfunn.
    Sosialisme handler om å skape et samfunn der vanlig folk har makt over sin egen hverdag.
    Et samfunn der goder og byrder fordeles etter behov og evne, ikke etter tykkelsen på pengepungen eller fargen på partiboka.
    Til ettertanke vil jeg reise følgende spørsmål til Frihetens lesere og redaktør; -er det sosialisme i et land hvis en person eller en liten klikk kan legge hele landets sosialistiske system i grus?

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.