Er det sant at sykefraværet øker ?

    Som de fleste vil ha fått med seg har Sandman-utvalget foreslår kutt i utbetaling av sykelønn de første 16 dagene. Bakgrunnen for dette forslaget ligger i en økt bekymring for bedriftenes og folketrygdens utgifter til sykelønn. Fra stadig flere hold har det blitt hevdet at sykefraværet øker så mye at det er nødvendig med innstramminger, jf. utspill fra Venstre og Kristelig folkeparti nå i sommer.

    Men er det sant at sykefraværet har økt ? At trygdeutbetalingene øker er klart men så øker da også både sysselsetting og lønninger. Det rimelige er vel å se på fraværet som prosent av antall mulige dagsverk, slik rikstrygdeverket definerer det. Hva sier så statistikken om denne fraværsprosenten ? La meg her bruke to lett tilgjengelig kilder for å belyse utviklingen: Kommunenes Sentralforbund (KS) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

    Fra NHOs statistikk, som omfatter et utvalg arbeidstakere i industrien og noen andre bransjer, har jeg samlet tall som viser utviklingen fra 1979 til 1999, altså over 21 år. Den viser at sykefraværet har økt noe de siste 5 årene, fra det rekordlave nivået i 1994. NHO-statistikken har ikke et samlet tall, men er delt opp i 4: menn og kvinner, hver av disse i arbeidere og funksjonærer. For kvinnelige arbeidere har fraværet økt fra 9,5 % i 1994 til 11,7 % i 1998. Deretter har det sunket til 11,6% i 1999.

    Mange kan likevel bli overrasket når vi ser på det gjennomsnittlige fraværet for denne gruppen i årene 1979-99 - det er nemlig på 11,7 % ! For året 1999 er sykefraværet for kvinnelige arbeidere altså under gjennomsnittet de siste 21 årene. Det samme gjelder mannlige funksjonærer.
    For mannlige arbeidere ligger 1999-tallet ganske nøyaktig på gjennomsnittet for disse årene, nemlig på 7,9. Det er bare kvinnelige funksjonærer som ligger på et noe høyere nivå i 1999 enn for perioden som helhet (5,3 %, mot 4,5% i gj.nitt). Vi har dermed ingen eksplosjon i fraværet, men en svingning tilbake til nivået på 80-tallet.

    Ser vi så på korttidsfraværet, i NHO-statistikken definert som fravær 3 dager og mindre, så har det stått omtrent stille de siste årene. Dette nevner da også Sandman-utvalget, men som faktum er det lite omtalt. Når stadig flere politikere, også fra sentrumspartiene, framstiller bruk av egenmeldinger som et så stort problem for arbeidslivet at man må gå til innstramminger, vil vel mange ta det for god fisk.

    NHO-tabeller for årene 1993-1999 viser imidlertid at det bare er mannlige arbeidere som har hatt en svak økning i korttidsfraværet, fra 1,1 % i 1993 til 1,2 % i 1999. For de andre gruppene ser det ikke ut til å være en målbar endring.

    KS-statistikken for ansatte i kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) er på sett og vis mer bekymringsfull. Den viser en kraftig økning i sykefraværet de siste 5 årene fra 1993/94 til 1998/99. Men fraværsprosenten de første 2 ukene (1 til 10 dager) har stått omtrent stille. KS oppgir at dette fraværet har økt med 3 %. Når et lite prosenttall øker med 3 prosent har vi en nøyaktighetsgrad på en tidels promille. I klartekst betyr dette at for kommunalt ansatte må vi telle opp 10.000 personer før vi så vidt greier å registrere en liten økning i 2 ukers fravær. Ta for eks. følgende sammenligning for fravær 1-10 dager: 3.kvartal 1994: 2,6 %. 3.kvartal 1999: 2,6 % ! Det er vanskelig å se noen grunn til bekymring her.

    For å oppsummere: korttidsfraværet i norsk arbeidsliv er ikke økende, målt i prosent av antall mulige dagsverk. Langtidsfraværet i privat sektor er omtrent som på slutten av 80-tallet, men har økt de siste 5 årene. Det er økningen av de lange sykefraværene, spesielt i offentlig sektor, som kan virke foruroligende. Og det er de som koster trygdepenger.
    Det er en relativt avgrenset gruppe med helseløse personer vi snakker om: ca. 5 % av arbeidstakerne står for 80 % av fraværet. Det som kan monne på statistikken og på kostnadene er altså 1) å legge til rette for at arbeidstakere med mer eller mindre kroniske helseplager kan få fortsette i arbeidslivet, og 2) forhindre at stadig nye arbeidstakere pådrar seg belastningslidelser. Dette er forskerne enige om, og dette argumenteres det også for i Sandman-utvalgets utredning. Hvorvidt de foreslåtte tiltak er i tråd med disse premissene, ja det er det store spørsmålet !

    Det er mange gode grunner til økt innsats for å forebygge sykefravær og utstøting av arbeidslivet. I debatten om Sandman-utvalgets forslag kan det være greitt å bygge på et noenlunde korrekt og helhetlig bilde av situasjonen. Det skal treffes beslutninger som gjelder ca. 2 millioner arbeidstakere. Tabloide påstander om eksplosjon i sykefravær og omfattende misbruk av egenmeldinger har ikke dekning i statistikk og forskning, og må ikke få lov å danne grunnlag for de beslutninger som nå skal tas.

    Frode Mannsåker

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.