Vitenskapelig teknisk revolusjon (VTR) og det kommunistiske parti

a) Hvilken almen betydning har informasjonsteknologien?

b) Hvordan forholder det kommunistiske partiet seg til det?

VTR skaper det materiell-tekniske grunnlag for kommunismen hvor hovedprinsippet er den fullstendige og frie utvikling av hvert individ (Kleven/Marx). I dette ligger at de aller fleste store teknologiske nyvinninger bærer i seg muligheten til å forbedre livet for allmennheten, øke muligheten til at stadig flere kan delta i samfunnsmessige beslutninger og samtidig gi hver og en større mulighet til å utvikle seg optimalt i forhold til sine forutsetninger.

Men mulighet er ikke det samme som virkelighet. I et hvert klassesamfunn som bærer preg av undertrykkelse enten av økonomisk eller andre årsaker, vil det som blir virkelig først og fremst være rettet inn mot å tjene interessene til den herskende klasse/maktgruppering. Likevel vil det revolusjonære element; altså det som peker ut over de snevre klasseinteressene, mindretallets interesser, alltid være tilstede.

For det kommunistiske parti er det de nye produktenes vesen (det revolusjonære element) som skal få fokus først. Etter min mening er dette det riktige grunnlag for den pågående debatten om internetteknologien - eller bedre informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Hvilken almen betydning har IKT?

I datateknologiens spedbarnstid var det få som så andre muligheter enn at dette ville føre til større effektivisering, rasjonalisering og frigjøring av mennesket fra å måtte utføre tunge og rutinemessige arbeidsoppgaver. Fokus var den industrielle produksjon. Dette var viktig nok i seg selv, men ikke tilstrekkelig til at det ga grunnlag for et kvalitativt sprang i forholdet mellom menneskene i samfunnet. Først da teknologien nådde et så høyt nivå at det faktisk gikk an å kommunisere allment (internett-teknologien) mellom et menneske ved en datamaskin (kommunikasjonsmiddel) ett sted i verden til nesten et hvilken som helst annet menneske ved en annen datamaskin et vilkårlig sted, (allment: til alle som måtte være interessert), da åpnet de virkelige store mulighetene seg.

Nøkkelordet her er altså kommunikasjon. Begrepet kommunikasjon er av helt sentral betydning for forståelsen av ulike samfunnsformasjoner fram mot kommunismen. Eller sagt med Enerstvedt: De nye kommunikasjonsmidlene vil skape forutsetninger for å trekke hele menneskeheten inn i en felles kommunikasjonsprosess, og således legge grunnlaget for det kollektive subjekt menneskeheten.

Den økende samfunnsmessiggjøringen som IKT generelt og internett-teknologien spesielt fører med seg, overskrider (objektivt sett) allerede i dag det kapitalistiske klassesamfunnet. Hvilke muligheter ser vi kan komme ut av dette? Her er det bare fantasien som setter grenser. Jeg legger vekt på følgende punkter:

1.E-post og hjemmesider
Den mest vanlige form for nye tjenester som Internett har gitt oss, er bruken av e-post og ulike hjemmesider som til sammen utgjør verdens største bibliotek. I dette biblioteket vil det etter hvert finnes ubegrensede mengder med informasjon både til oppbyggende og nedbrytende virksomhet. Dette er for så vidt ikke noe annet enn at vi sender brev, kataloger og annen informasjonsmateriell med lysets hastighet isteden for med flyets, togets, bilens og båtens hastighet.

Mange hevder at vi blir mer isolert gjennom omfattende bruk av IKT. Jeg vil hevde det motsatte. Dette systemet har brakt folk over hele verden sammen på en ny måte. Den mengden informasjon som hver time går gjennom nettverket, ville aldri kunne blitt sendt gjennom det tradisjonelle postsystemet. Internett er blitt en møteplass, et torg for allmennheten. Alle som har tatt i bruk denne delen av teknologien vet hvor effektivt det er. Jeg regner det derfor som så kjent at det ikke er nødvendig å utdype det mer.

2.Kompetanseoverføring
Et område som ikke er så kjent, men som bære i seg et enormt potensiale er det som i noen sammenhenger kalles kompetanseoverføring. IKT gjør det mulig å bryte ned avstand og å overføre/utvikle kompetanse til/på et sted som i utgangspunktet ikke har slik kompetanse.

Dette er mest kjent innenfor medisin der telematikk er eksempel på det. Diagnostisering og medisinsk/kirurgisk behandling gjøres i dag med stor fysisk avstand mellom pasient og behandler. Samtidig med at det utføres en tjeneste overføres det også kompetanse. Faktisk flyter kompetansen begge veier. Innenfor dette feltet, som ennå bare er i sin begynnefase, brukes både lyd, bilde og tekst i en åpen og ofte sann tid (synkron). Det betyr at man kan se (hverandre), snakke og samtidig skrive meldinger, mens man gjør et arbeid sammen. Når man har arbeidet på denne måten en tid er opplevelsen av å være i samme rom påfallende.

Tenk hvilket potensiale som ligger her når vi ser det i en distriktspolitisk sammenheng? Med vår spredte bosetningsmønster og med stort sett mangel på kvalifisert arbeidskraft på de fleste områder i distriktskommunene, ville slik bruk av teknologien bli til stor hjelp for befolkningen.

Når vi vet at dette kan gjøres med hell innenfor det medisinske området, er det klart det også kan gjøres innenfor hvilket som helst annet virkeområde i samfunnet både i arbeidsliv og i fritidsvirksomhet. Ikke bare er det mulig å overføre kompetanse, kostnadene vil gå dramatisk ned. Det blir både nyttig, billigere og mer effektivt. Teknologien åpner m.a.o. opp for en ny arbeidsdeling og tjenesteproduksjon som overskrider både geografi og forvaltningsnivå/ledd.

3.Sammensatt kompetanse
Menneskets skapende virksomhet både i forhold til naturen og seg selv har ført stadig større kunnskaper om naturens ulike gåter (inkludert livet selv), men samtidig ført med seg nye og mer kompliserte utfordringer som til dels truer menneskeheten. Atomvåpen er et eksempel, menneskeskapte miljøkatastrofer er et annet. Nylig har FN utgitt en rapport som viser at en fortsatt rovdrift på naturen vil føre til at økosystemene bryter sammen. Innsikt i menneskets liv og psyke er et tredje eksempel.

I dag er det få som tror at en skarp hjerne eller en høyt utviklet nasjon aleine kan møte disse utfordringene. IKT legger forholdene til rette slik at det går an å sette sammen kompetanse der den måtte fins på kloden til en samhandlende enhet for felles innsats mot de vanskeligste utfordringene. Noen spredte forsøk i Norge viser at det er mulig å gjøre dette. F. eks er det forsøkt gjort mot handikappede barn som trenger Informasjonstekniske hjelpemidler.

I den dialektisk forståelse av dette, vil kompetansen som settes sammen bli noe mer enn summen av det den enkelte deltaker besitter. Dette krever selvfølgelig visse forutsetninger som ikke tas med her. Det viktigste er å påpeke at det går an og at det vil gagne allmennheten. Når flere oppdager at det er større verdi å se utover snevre private profitthensyn, vil IKT virkelig kunne bli en tjener for menneskeheten.

4.Netthandel og en ny offentlig tjenesteproduksjon
Allerede i dag er det flere hundre tusen nordmenn som bruker Internett til å handle eventuelt utføre tjenester på internettbanker. Stort sett kan alle tjenester man bare for få år siden måtte utføre ved å fysisk gå i bankene gjøres hjemmefra via datamaskinen. Samtidig ser vi at behovet for rene penger stadig blir mindre. Ser vi kan hende her, ikke bare kimen, men klare tegn til et pengeløst samfunn? Ser vi kanskje også at bankvesenet er i ferd med å overflødiggjøre seg selv? Vi bør kanskje med virkelig tyngde børste støv av parolen om å nasjonalisere bank- og finansvesenet.

Når vi ser hva den enorme teknologifiseringen av bank og finanssystemet har ført til, hvordan kan vi framskrive utviklingen av andre tjenesteproduserende enheter i samfunnet? Hva med forvaltningssystemet? Fylkeskommunen har allerede utspilt sin rolle. Det er det få som er uenig i. Hva med Statsapparatet? Den tjenesteproduksjon som Fylkesmannsembetene utgjør har sitt utgangspunkt i en tid da kommunikasjonslinjene i vårt samfunnet ikke var særlig godt utbygd.

Å forsvare statens interesse i fylkene gjennom legalitetskontroll (som stort sett er det Fylkesmannen driver med) kan da gjøres uten å være fysisk til stede. Det vi kan se for oss er en enorm omstilling av forvaltningsapparatet rettet mer inn mot tjenesteyting av den enkelte kommune og det enkelte individ. Forvaltningsapparatet må da settes sammen på nye ulike måter, ikke først og fremst som maktorgan i en hierarkisk struktur. En nettverksorganisering bestående av forskjellige samhandlende enheter vil sannsynlig tvinge seg fram.

Når styringen av de økonomiske ressurser uten vaskeligheter skjer digitalt, er det heller ikke vanskelig å se at det også vil føre til at tjenesteproduksjonen kommer nærmere brukeren også innenfor den enkelte kommune. M.a.o. vil også den enkelt kommune kunne organiseres i mindre selvstyrte enheter.

Offentlig brukerstyrte enheter vil tvinge seg fram. Kommunistene må være pådrivere i denne prosessen. Dette er et reelt alternativ til privatisering. Noen av disse poengene ble fanget opp i det kommunalpolitiske programmet foran forrige fylkes- og kommunevalg, men de må utdypes og videreutvikles.

5.Digitalt gateparlament
Punkt fire leder oss, etter min mening, til to interessante muligheter:
a)
Når IKT undergraver det private bankvesenets eksistens, hva vil kunne skje med den pengestrømmen som i dag har sin kilde i skatteseddelen? Datasystemene har revolusjonert behandlingen av likningene. Om kort tid vil det ikke være behandlingstid utover det du selv måtte foreta ved justeringer.

Men når vi nå (snart) selv kan justere likningen digitalt, hvorfor kan vi ikke da også få være med å bestemme til hvilke formål skatten skal gå til? Jeg tenker ikke bare på den kommunale skatten. Også den skatten som jeg betaler inn til staten kunne jeg godt tenke meg å ha en finger (bokstavelig talt) med i spillet. Det viktigste her er at den omfordelingen om Stortinget gjør av skatten vår, ikke har den enkelte samfunnsborger eller fellesskapet som mål. Hvis det var tilfelle, ville ikke den del av den offentlige sektoren som skal sikre velferdsgodene blitt ofret til fordel for privat rikdom. Den senere tids uheldige utvikling mot større privat og statlig rikdom og større kommunal fattigdom er et tydelig eksempel på det.

Ved hjelp av datateknologien kan vi få til en helt ny og mer rettferdig fordeling av skattekronene. De som skal nyte godt av velferdsgodene vil også kunne være med å bestemme hvordan ressursene skal prioriteres. Kanskje ville motstanden mot å betale skatt ikke bli så stor. Hvem ville bli sittende passiv hvis denne muligheten ble virkelig? Er ikke dette et element i utvikling av demokratiet? Er ikke dette en sak for det kommunistiske partiet?

b)
Samtidig ville det også være mulig å delta i beslutningsprosesser på andre områder og nivå. Det samfunnsmessige engasjement blant vanlige mennesker i Norge er radikalt synkende. Vil muligheten for å delta direkte i beslutningsprosessene øke engasjementet?

Svaret får stå åpent, men vi kommunister bør allerede foran neste valg foreslå at det gis anledning å avgi stemme til Stortingsvalget via Internett. I alle fall bør det kunne gjøres som en prøveordning i ett eller flere fylker. Kanskje kunne det øke valgdeltakelsen. Både i USA og Spania blir det gjort slike forsøk.

Vi må i tillegg også kreve at dokumenter som skal behandles i folkevalgte organ legges ut i full åpenhet til almen beskuelse både før og etter at beslutninger er tatt med muligheter for allmennheten til å komme med innspill. I neste omgang ser jeg ikke bort fra at et digitalt gateparlament kan utvikle seg. En digital storm vil ikke være å forrakte. Hvilken form det bør få lar jeg ligge her. Etter min mening gir IKT en unik mulighet til å utvide og utvikle demokratiet.

Jeg stopper denne gjennomgangen foreløpig her. Det er nok mange som ser hvilke samfunnsmessige konsekvenser informasjonsteknologien kan få dersom den settes ut i livet med hele sin tyngde. Dette må vi utrede nærmere og stille de riktige parolene slik at allmennheten kan nyte godt av den nye teknologiens muligheter. Selvfølgelig vil en slik utvikling møte motstand. Det legger en åpenbar fare i at maktballansen kan forrykkes radikalt. Bare tanken på det kan få noen til å stritte kraftig imot. Det ville være helt naturlig. Vi skal imidlertid være mest opptatt av å fremme de riktige forslagene.

I forhold til de andre mulighetene som er nevnt overfor, vil informasjonsteknologien også bære i seg sin motsetning. For omtrent 150 år siden formulerte Marx seg slik: I våre dager synes hver ting å gå besvangret med sin motsetning. Vi ser at maskineriet, som er begavet med den vidunderlige kraft å kunne minske det menneskelige arbeidet og gjøre mer fruktbart, lar det forkomme og tærer det ut inntil utmattelse. Så lenge kapitalismen består vil også fremmedgjøring av arbeidet fortsette. Informasjonsteknologien gjør den sannsynligvis ennå mer komplisert. Imperialismen i form av globalisering skjerper denne motsetningen ytterligere. Dette er også er område vi kommunister må bruke tid til å analysere.

I del II behandles de utfordringer det kommunistiske partiet står overfor i denne sammenheng.

Jan Selmer Methi

Nordland NKP