Tariffoppgjøret og Supermann

Men vi lærte også at ingen av disse store menn gjorde tingene alene. Både Cæsar og Napoleon hadde mange med seg som gjorde grovarbeidet. Ingen av de store heltene klarte seg uten kokker, smeder eller stallfolk.

Samtidig som vi i skolens historietimer lærte dette oppsøkte vi Narvesen og andre kiosker for å få fatt i lesestoff om Lynvingen og Supermann. Disse heltene klarte seg alene. Men, de var jo bare fiksjoner og fantasiprodukter, og som slike var de resultat av tankespinn og dikteriske friheter.

Da vi var ferdige med datidens grunnskole var vi vanligvis også kommet forbi det stadiet da vi trodde at slike supermenn eksisterte. Aldri hadde jeg vel trodd at vi skulle oppleve at voksne, velutdannede mennesker i sentrale posisjoner i næringsliv og administrasjon skulle klare å beholde sin barndoms tro på slike supermenn.

I forbindelse med den pågående samfunnsdebatt, det vil si, i forbindelse med hendelsene rundt årets tariffoppgjør, ser vi at Supermann er gjenoppstått i en rekke forskjellige forkledninger. Nåja, forkledningene er gjerne ikke så veldig forskjellige, det er vel stort sett ulastelige blå og grå dresser det går i.

Den ene supermannen etter den andre dukker opp. Senest i dag, samme dag som mer enn 80.000 fagorganiserte er gått ut i streik på grunn av et skambud på 75 øre pr. time, presenteres enda en ny. Supermann Almskog hos Kværner har fått seg en sikringsavtale som tilsvarer utrolige 169 millioner kroner.

Da dette ble kjent var det vel like før morgenkaffen satt fast i halsen hos de ca 36 % som av en eller annen grunn hadde stemt ja til meklingsresultatet i tariffoppgjøret. Eller som en av dem sa til meg : "Er det så gale? Eier de overhodet ikke dømmekraft eller moral?".

På en annen side, når tallenes tale avgjør ser vi hvordan denne supermannen blir verdsatt. Et lite tanke-eksperiment: Dersom Almskog måtte slutte i dag, og vi samtidig forutsetter at han lever i tjue år kan vi sette opp følgende regnestykke:

kr.( 169.000.000/20/1750) = kr. 4828.-

Dette regnestykket innebærer at han ville fått en økonomisk kompensasjon på hele kr.4828 pr time vurdert opp mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer.

I regneeksemplet er bare tatt med det som ligger inne i sikringsavtalen fra Kværner. Vi skal vel ikke være så smålige å prøve å beregne hva han evt måtte kunne oppnå av pensjonsrettigheter i forbindelse med de jobbene han hadde før han begynte som Supermann hos Kværner. I regnestykket som ligger til grunn for å beregne hans sikringsavtale er det regnet med en årlig lønnsvekst på 5 % i 20 år. Dette er litt andre størrelser enn det for eksempel værelsesbetjenter og andre lavlønte arbeidstakergrupper ble tilbudt.

At Almskog har stor verdi både som menneske og bedriftsleder hersker det liten tvil om. Men den symbolverdien som ligger i å gi ham denne sikringsavtalen kan bare være med til å gi enda flere innsikt i den grådighetskulturen som er utviklet hos landets økonomiske elite.

Forståelsen for de streikende arbeidernes sinne over både denne og andre avtaler er stor.

Guttorm Johnsen