Trenger NKP lover, regler og pnnsipper?

Overskrift på innlegget er alvorlig ment og henspeiler på debatten om åpenhet og bruken av internett ,Når .. . partikamerater ,verger å handle på egen hånd og i strid med partivedtak at dette får konsekvenser må man stille seg et slikt spørsmål.

Av Frank M. Joness

Hva gjør oss til kommunister og ikke til frihetlige sosialister eller anarkister? Bortsett fra det ideologiske grunnlaget har vi innsett behovet for organisering. Denne organiseringen gjø vi gjennam vårt kommunistiske parti NKP, et parti som har tatt opp i seg både den filosofiske og Økonomiske retningen som kalles marxisme, etter Karl Marx. Men som organiserte kommunister så vi også nødvendigheten av en partimodell som sto i samsvar med ideologien. Derfor ble den leninistiske partimodellen valgt. Dette var og er den beste modellen for et parti som har tatt på seg de oppgavene vårt parti har gjort. Noen hevder at med- sosialismens fall i Sovjetunionen, fatt også sosialismen som ide, og med den grunnlaget for et leninistisk parti. Vi som har valgt å være med i det kommunistiske partiet ser det annerledes, vi har en teori som underbygget vår påstand om at det er mulig å bygge et mer rettferdig samfunn. Vi forstår også nødvendigheten av et parti som kan stå enhetlig i kampen.

Demokratisk sentralisme

Denne enheten kommer ikke av seg selv, den bygger på en grundig behandling av de forskjellige spørsmålene, og har gjennomgått en demokratisk prosess. Mens denne prosessen pågår er det viktig for å handle enhetlig at ingen i partiet bryter ut og offentliggjør sine standpunkter. men godtar den demokratiske prosessen som er nedfelt i partiets oppbygning. Hovedretningslinjene som er nedfelt i prinsipprogrammet er vedtatt av partiets høyeste organ landsmøtet, dette skal skje etter en grundig diskusjon i alle ledd av partiet.

Disse retningslinjene skal forvaltes av partiets Maner i forhold til myndighet. Øverste myndighet etter landsmøtet er landsstyret, fulgt i hierarkisk renkefølge, sentralstyret, distriktsårsmøte distriktsstyre, lokallagsårsmøtet. lokallagsstyrer og sist de vanlige medlemmene. Den samme proses sen skall prinsippet følges for alle vedtak, nemlig at lavere organer i partiet må følge vedtak gjort i høyere organer, Enhver som søker å bli opptatt som medlem av. det kommunistiske partiet, forplikter seg til å ha satt seg inn i denne oppbyggingen, og har også godtatt den. Noen av de samme vilkårene settes for å bli medlem av ungdomsforbundet også.

Hvorfor denne gjennomgangen av partioppbyggingen?

Jeg tror denne gjennomgangen er viktig, da mye tyder på at Nordland NKPs vedtak om å legge ut møtereferater, . . medlemsbrev etc. på internett, vil fortsette tit tross for ai spørsmålet er under behandling av et høyere argon. Skal vi altså uten videre bare kunne se bort fra prinsippene vårt parti bygger på. Tør jeg i så fall å spørre om i hvilket forum er dette blitt en godtatt handling, alt i hvilken demokratisk prosess er man korrunet frem til dette? Nei, skal man slå rundt seg med stare ord om demokratisering og åpenhet, bør man kanskje gå litt mer demokratisk frem. Stike tendenser tri å proklamere demokrati har ofte som resultat rene anarkistiske tendenser. Dette finnes det mange eksempler på å den internasjonale bevegelsen vi tilhører.

Vår bevegelse og vår ideologi er blitt angrepet fra mange hold opp gjennom årene. Ikke minst skjedde dette i forbindelse med Sovjetunionens fall. Kommunismen ble kjent død og maktesløs, og mange var tie som deltok i hylekoret som proklamerte at vår ideologi, kanskje passet under revolusjonsperioden i 1910.20 årene, men slett ikke i vårt høy teknologiske samfunn. Når disse påstandene kommer fra høyresiden vet vi at det skyldes at klassekampen såmen ikke er død. Verre er det når slike påstander kammer fra folk i våre egne rekker. Jeg tenker her på påstanden fra Mairos Ameno som i sitt innlegg omtaler marxismenleninismen den vitenskapelige sosialismen, som "dyret" med det lange og kronglete navnet. Han hevder så at vår ideologi er bortstivnet, dogmatisk, sekterisk og slenger på stalinistisk for liksom å understreke hvor gal den er. Han går til og med så langt at han mener vår partimodell er foreldet og derfor ønsker en helt annen organisering av partiet. Det er selvfølgelig hans soleklare rett å hevde dette, han kan til og med arbeide for en slik forandring, men ønsker hau å være med i partiet må hau som alle andre godta gjeldende regler slik de fremdeles praktiseres. For meg derimot virker hans tanker om et mer dynamisk sosialistisk parti, organisert gjennom et internettdemokrati, som et parti fjernt fra den virkelige klassekampen jeg Ønsker å ta del i. For i denne kampen trenger vi inne dynamiske løsninger, men kamerater som er villig til å gi det som måtte kreves og en organisasjon der vi felles kan meisle ut denne kampens strategi.

Ledelsens rolle

Denne diskusjonen, som ytre sett dreier seg om ny teknologi, IT og såkalt åpenhet, er i realiteten en debatt om hva slags parti vi Ønsker å ha og om ideologi. Det settes opp et kunstig og ikke eksisterende motsetningsforhold mellom oss som ønsker et

pari

bygget på det idégrunnlaget, med den leninistiske partimodellen vi i dag står på, og forholdet til IT. Å

ville satse

på

det trykte ord i avisen vår, Friheten, som faktisk betyr å følge opp landsmøtevedtak, blir tydeligvis sett på som mindreverdig i forhold ril arbeidet med internett Gamle, gode og velprøvde ~oder har vist seg fortsatt å holde mål og kommunikasjon oppstår også på denne måten. Ut fra hva Knut Lindiner skriver kan det se ut som om internert er alfa og Omega for vår eksistens, ikke minst i forhold til mulighetene for kommunikasjon. Men i så fall er vel det viktigste hva slags innhold disse sidene har. Når ikke disse er representative for vårt politiske grunnlag, eller bryter mot nonner og er mot organisasjonsstrukturer som er vedtatt I forhold til dette og i forhold til innholdet i all type ekstern formidling-, enten den er elektronisk, trykt eller muntlig, har man et ansvar som partimedlem i forhold til å handle i tråd med fattede vedtak. Her spiller partiets ledelse en sentral rolle. De må både påse at det som formidles er i samsvar med vedtak og til enhver tid handle på vegne av partiet. Det er derfor viktig at ledelsen tar tak i den diskusjonen som nå er i ferd med å utvikle seg og fatter vedtak som gjør at partiet kan styrkes i stedet for at åpne sår får lov til å utvikle seg.

Knut Lindtners syn og mine innvendtinger.

I denne diskusjonen som trolig nok heller har sitt opphav i en ikke avsluttet Stalin-debatt, som det ble satt lokk på, enn i Knut Lindiners innlegg orm IT og åpenhet, kommer Knut Lindiner i sitt svarinnlegg mot meg frem til tre hovedpåstander det er uenighet om.

Jeg mener tvert imot at jeg klart kan se hvor motsetningene går, og i all hovedsak er det på grunnlag av hva slags parti vi ønsker å ha som er utgangspunktet. For å vise at det ikke dreier seg om oppkonstruerte motsetninger velger jeg å inn på disse punktene en gang til.

A- og B-medlemmer
Knut Lindiner hevder at min påstand om at en politisk prosess i partiet bygd på et internert«demokrati» skaper Amedlemmer, de som har tilgang på internert, og Bmedlemmer, de som ikke har tilgang på internert, er en konstruert påstand da vi alt i dag har A- og Bmedlemmer. Han hevder at vi alltid har hatt A- og B-medlemmer i NKP og at disse Bmedlemmene som ikke er aktive faktisk står i veien for mulighetene IT bringer med seg. At noen vil miste informasjon og dermed muligheten for delta

betale. En generalfeil Knut Lindtner her gjør er å skille aktive og ikke aktive medlemmer ut fra om de skaffer seg tilgang til nettet, dermed blir noen B-medlemmer enten de vil eller ei, mens dagens Bmedlemmer er dette ut fra eget Ønske. Med min kjennskap til partiet vet jeg om mange kamerater som gjør en kjempejobb for partiet, men som av en eller annen grunn har vegring mot alt som har med data å gjøre. Disse kameratene som gjøren uvurderlig innsats ville være er stort tap for partiet om vi mistet. En annen side er de som av sosiale årsaker ikke er i stand til å skaffe seg internert, ja for noen er bare det å ha tak over hode en stor nok økonomisk belastning. Er ikke disse velkommen i vårt parti, kan ikke også diss gjøre sin innsats i klassekampen?
FØ meg er svaret uten tvil at selvfølgelig vil vi ha også disse med, og da blir det for lettvint å si at de kan jo gå å låne PC på biblioteket, slik Marcos Amano foreslås Det er hevet over enhver tvil at den mest demokratiske organiseringen erlen med møter der alle ut fra sine egne forutsetninger kommer med bidrag. Jeg tror også at avstemninger der vi kan se hverandre i øynene både før, under og etterpå er den beste forutsetningen for en enhetlig opptreden på bakgnom av fattede vedtak.

Nettets styrke og svakheter

I mitt innlegg i Friheten nr. 14 tar jeg faktisk for meg flere sider ved nettet som i dag faktisk er til stor hjelp, blant annet for å skaffe bakgrunnsinformasjon til politiske spørsmål. Jeg ser også mulighetene til å bruke internsil som direkte kommunikasjon. Ved hjelp av bevegelsens egne hjemmesider ser også jeg mulighetene for oss til å nå ut til grupper vi ellers ville ha problemer med å nå. Men når det gjelder våre egne hjemmesider er dette helt avhengig av innholdet hvorvidt disse vil fungere positivt eller negativt Det bør ligge i kortene at våre hjemmesider på tik linje som med Friheten bør fungere som en organisator, men skal de kunne gjøre det må disse sidene være enhetlige, ikke bare seg imellom, men også i forhold til Friheten og partiet for øvrig.
Når jeg ønsker å sette fokus på begrensningene innenfor lT er det for å påvise at som alle «nye» medium inneholder det mange fallgruver. Det er f.eks. lett å se på antall som har koblet seg til hjemmesiden og dermed tro at den har nådd ut til mange. Sannheten er dessverre heller slik at de største brak~ av våre egne sider er oss selv. På bakgrunn av min avventende og litt kritiske holdning til IT trekker så Knut Lindiner konklusjonen at jeg er en maskinstormer. Dette er en håpløs konklusjon og etter min mening en totalt tatt ut av løse lufta og en helt ny opplevelse far meg. Som kommunist er jeg tilhenger av en vitenskapelig tilnærming til problemer, og ser derfor både positive og negative sider ved åen teknologiske utviklingen. Men det teoretiske grunnlaget vår ideologi har gitt meg, gjør også at jeg kan se farer som f.eks. en økende fremmedgjøring. Denne fremmedgjøringen er spesielt farlig for det arbeidet vi gjør og den kampen vi er en del av. Ved å tro at internett er en åpen arena, der vi fritt kan få spillerom for vår politikk, glemmer Ø å se på det vesentligste nemlig eiendomsforholdet til produksjonsmidlene. l dette tilfellet må vi spørre oss om hvem som eier nettverkene, hvem som styrer serverne og ikke minst hvem produserer teknologien? Bare ved å nevne navnet Bill Gates burde en del lys gå opp for noen og enhver. Disse kreftene lar ass i dag bruke deres redskaper så lenge vi ikke er en direkte trussel mat deres interesser. Til de som måtte ha et far blåøyd syn på internert må jeg desverre melde at klassekampen eksisterer også i denne verdenen.

Parti korttre meningsklubb

Det er bra hvis det ikke finnes noen uenighet om dette spørsmålet. Men kort redegjort for hvorfor jeg trakk frem en fare for å utvikle oss til klubb isteden for parti er den typen diskusjon som utspiller seg blant våre medlemmer, på nettet og i avisen. Mens arbeiderklassen taper terreng gjennom elendige tariffoppgjør, økonomien globaliseres og imperialismen styrker seg, diskuteres det am nødvendigheten av å legge medlemsmøte protokoller ut på nettet og vedtak fattes om dette. Dette er en diskusjon som jeg ikke bare finner småborgerlig, bygget på borgerskapets premisser for hvordan et samfunn skal være oppbygd og fungere, men jeg finner den faktisk direkte arbeiderfientlig, Dere kan jo £eks. spørre arbeiderne ved Satire Kjeksfabrikk som nå har mistet jobben hva de synes om dette sota den viktigste problemstillingen i dag.
Til slutt: Knut Lindtner legger ved en orientering om hvor mye han gjør, og vil på denne bakgrunnen vise at jeg ikke har noe å stille opp med og at min kritikk derfor skyter høyt over målet og treffer meg selv i foten.

Som en orientering vil jeg bare nevne at jeg foruten å jobbe fire-fem dager i uken, også i helgen, med å gjøre skrivearbeid av forskjellige former, scanning og tilrettelegging av stoff og bilder til Friheten er leder av Oslo og Akershus distrikt av NKP I partiet har vi AU-, styreeller medlemsmøte hver uke, vi har dessuten ukentlige Friheten-aksjoner {og hittil er det kun en gang jeg ikke har vært med, da var jeg forhindret på grunn av et møte}. Jeg deltar dessuten på flere andre møter på vegne av partiet. Rapporter hg referater skal skrives og det samme gjelder innkallinger: Jeg kunne faktisk tatt med flere aktiviteter, men det holder kanskje.

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P.	For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.	For å lese Det Kommunistiske Manifest.	For å lese arbidspogramet til NKP.	Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.