Ingen jeg kjenner som er aktive i NKP mener at vi skal skjule vår politikk, dvs. de praktiske tiltak vi bestemmer oss for å ta for å nå målet (kommunistenes mål er: arbeiderklassens herredømme, et sosialistisk samfunn i utvikling mot kommunisme). Problemet oppleves snarere som at vi har vanskeligheter med å nå ut, snarere enn at vi er for lite åpne i forhold til hva vi holder på med og hva vi kjemper for. I og med dette, må det vare svært viktig at det partiet går ut med framstår som noenlunde enhetlig i forhold til vår strategi og mål. Jeg tørr driste meg til å påstå at NKP anno 2000 ikke er flinke nok til .å se til at akkurat dette skjer. Her har vi alle et ansvar, men hovedansvaret ligger i dette som i andre spørsmål hos partiets ledelse. Det har i lengre tid vært ert del diskusjon am hvorvidt det som våre folk vil legge ut på intern= ett må reflektere partiets politiske linje. Når det har hendt at partiledere i søsterpartier blir uthengt som fascister på det som for en tilfeldig internettsurfer framstår som ei kommunistisk side, er det naturlig å reagere da dette faktisk for ass kan være mer skadelig enn om for eksempel VG eller Dagbladet hadde hevdet det samme. Det holder da ikke å debattere rundt spørsmålet; - behovet er avklaring! Egentlig. skoile det jo være et sjølsagt krav at kommunister som jo bygger all sin praksis på viten am at mennesket evner å handle kollekttut og samman kan skape et hedre samfunn og verden, er i stand til å underlegge eget ego og interesser for kollektivet. Demokratisk sentralisme er i praksis, den eneste mulige organisasjonsform for organisasjoner med djerve mål, .og benyttes derfor av langt de fleste politiske grupperinger og partier. Det som skiller oss kommunister fra andre som benytter dette, prinsippet, er at vi faktisk vedkjenner, oss det. Vi skal fortsette å forsvare den demokratiske sentralismen ved å si at; enstemmgtret utad. kombinert med fri diskusjon innad er en forutsetning for å .nå, både det endelige målet og.. mange av.delmålene underveis. |
Derfor er det feil politikk å legge ut partsinnlegg i interne partidiskusjoner, møtereferater eller lignende på internert, i avisspalter eller hvilket som helst annet medium. Bet er først når endelig vedtak er fattet at vi har politikk å gå ut med. For øvrig må slike informasjoner framstå Øm enten bare forvirrende, totalt uinteressante eller også komiske for interesserte utenforstående: For våre fiender derimot er det slik informasjon som POT i Norge og CIA internasjonalt har brukt enorme ressurser for å innhente. I et tidligere innlegg skreiv Kjell Undertid om språkbruk og behovet for romslighet iforhold til åene. Blant annet tok han avstand fra å bruke en dei begreper som både har hatt og fortsatt har stor betydning for utviklinga av ideologi og politikk. For eksempel skal ordet opportunisme ikke brukes, heller ikke motsatsen .sekterisme eller sosialdemokratisk, småborgerlig m.m. enda disse ordene faktisk er det redskapet vi har til å uttrykke den forskjell i holdning, ideologi og praksis som disse uråa søker å forklare. Dette mener jeg er feil og samtidig kan det innebære en historieforståelse hvor mange av vår bevegelses viktigste erfaringer ikke vektlegges. For å nå ut til flere, trenger vi mer effektiv propaganda og at vi i størte grad tilrettelegger utspill stim inngår i en kollektivt frambrakt strategi som alle er klar over! Friheten bør fortsette å være hovedsatsingsområde inntil bedre alternativer foreligger. Da må det godtas at avisa redigeres av partifolk som hat som sin hovedoppgave å framskaffe god og meningsfylt informasjon. hver uke slik at hele Norges befolkning med evner til å lese og skrive i hvert fall har mulig heten til å få greie på hva kommunistene virkelig mener.. |