Jeg skrev innlegget om åpenhet vel vitende at det var noen som ville reagere på dette.
Dette innlegget ble også til på bakgrunn av at et enstemmig vedtak fra Nordland NKP
ble nektet offentlggjort i Friheten. Jeg har argumentert for åpenhet på min
arbeidsplass i en årrekke og vist til at lovverket gjør det logisk, men folk stritter imot.
Ting skal skje i det skjulte, denne holdningen ser ut til å være grunnfestet i oss -
naturligvis etter tusenårig praksis i klassesamfunn av ulik art. Dessuten virker åpenhet
truende for mange, for det tvinger folk til å stå frem og bli tydelige.
Frank M.Joness sitt innlegg bærer preg av å ikke ville forsøke å forstå. Innvendingene
er dårlige og tildels konstruerte. Jeg kan se følgende innvendinger fra hans innlegg:
1. Vi vil få et skille i NKP mellom A-medlemmer og B-medlemmer. A-medlemmene
er de som har tilgang på internet. B-medlemmene vil få dårligere informasjon enn
utenforstående med tilgang på internet.
2. Nettet er ikke så bra som jeg vil ha det til.
3. Vi trenger politisk handling - ikke bare diskusjoner (Parti kontra meningsklubb).
Til punkt 1 vil jeg si at vi alltid har hatt A og B-medlemmer i NKP. Mange av våre
medlemmer, f.eks i Nordland NKP er helt passive og vil være det av ulike grunner.
Slik har det alltid vært. Disse vil ikke med ny praksis miste noe av det de har, men
hvis vi skal vente å ta i bruk et nytt medium som gir nye muligheter for
kommunikasjon og kontakt med nye grupper - helt til alle i NKP har tilgang til det,
må vi vente lenge. I dag har 500 000 mennesker i Norge, særlig unge, tilgang til
Internet og til neste år vil sansynligvis hundretusenvis nye komme til. Skulle partiet
vente med å bruke telefonen til alle medlemmene fikk det fordi det ikke skulle være
til fordel for de som først fikk den?
Jeg anser dette som et konstruert argument og regner med at ethvert menneske som
tenker seg om skjønner at det et en håpløs posisjon.
Til pkt. 2. Nei, nettet er ikke alfa og omega, men det gir oss nye muligheter.- du
snakker bare om begrensingene som også er der. Jeg snakker om mulighetene. Jeg
tror at det er det som gir perspektiv og åpner opp for NKP. Internet åpner i min
forståelse for større demokratisering i samfunnet, som en mulighet, men å realisere
den krever ikke minst vilje, fantasi og kreativitet. Innlegget ditt viser ikke til noen av
de egenskapene.
Til pkt.3. Ja, det er det vel ingen uenighet om. Her er det virkelig konstruert en
motsetning som ikke eksisterer i virkeligheten.
Til orientering: Jeg skriver 3-4 medlemsbrev til medlemmene i Nordland hvert år. Jeg
tror ikke noen andre distrikt kan vise til tilsvarende praksis. Jeg har stillt på 1.plass på
listen vår og jeg deltar på åpne møter, jeg står på stands, kjørte f.eks siste valgkamp
over 1000 kilometer for egen regning.
|
Jeg deler ut NKPs og NKUs materiell, jeg
skirver leserinnlegg, formidler andres innlegg over hele landet. osv.osv. Jeg fungerer
som sekretær for en fellesliste for RV/NKP som for første gang i historien ble
representert i kommunestyret vårt. Jeg er vara repr. til kommunestyret og møter for
NKP i den forbindelse på mange møter. Jeg er den som i Nordland sammen med noen
få andre som utad profilerer NKP i dag. Kritikken din skyter høyt over målet og
rammer i praksis deg sjøl i foten.
I denne saken synes jeg du opptrer,Joness, som maskinstormerne som historien har
fordømt for lenge siden.
Hans Petter Hansen sitt innlegg dreier seg om det formelle, om reglene og om vi har
lov til dette. Det dreier seg om hvordan vi skal forstå den demokratiske sentralismen,
hvordan demokratiet skal praksitseres i NKP. Hans Petter argumenter for at vedtaket
om å legge ut alle vedtak, medlemsbrev etc. ut på internet ikke kan gjennomføres på
distriktsnivå.
Jeg mener det kan det. Det er ikke lagt ut noen ting fra andre distriktsorganisasjoner
eller fra sentrale organ. Dette er noe som angår Nordland.
Så er spørsmålet om dette er en så viktig handlig at den berører hele NKPs praksis?
Hans Petter mener dette slik jeg forstår innlegget hans. I en viss forstand er jeg enig
og har argumentert for det. Det var poenget med innlegget mitt.
Men det anføres ikke et eneste politisk argument mot det som sto i innlegget og ledet
opp til konklusjonen. Kravet om vedtak på et høyere plan blir derfor et
teknisk/formalistisk krav og et makt-krav: "Det er vi som bestemmer".
Jeg mener fortsatt det det vi har gjort er i tråd med hele ånden i vår politikk og det vi
har argumentert for i alle programmer og som fremgår av vårt nåværende
arbeidsprogram og prinsipprogram. Vi har argumentert for og vi argumenterer fortsatt
for utvidet demokrati og åpenhet og kritiserer vårt samfunnsystem for å være
udemokratisk og lukket.
For å bruke et bilde: Når noen i mange år har argumenter for at vi alle skal ha sunt
kosthold og mosjon og noen så endelig begynner med det, da virker det merkelig at de
som skal se til at det skjer sier: "Vent litt, det er vi som skal bestemme det først".
Dette er allerde bestemt av en rekke landsmøter, vi realiserer bare litt av de idealene
vi i alle år har forfektet med dette vedtaket.
Jeg synes du i denne saken opptrer som en konservativ formalist, Hans Petter, og ikke
som en dristig revolusjonær med visjoner og perspektiver. Du forsvarer en form som
historien er i ferd med å løpe fra i stedet for å bidra til en ny praksis for NKP som er
revoulusjonær i ordets beste forstand.
Dette dreier seg om overensstemmelse mellom ord og handling, mellom
proklamering og virkeliggjøring, slik jeg skrev i det første innlegget.
Til sist: Har vi noen hemmeligheter som verken medlemmer eller andre har godt av å
vite om? Vi har i alle år hevdet det motsatte nå vi er møtt av argumenter om at det er
nødvendig å overvåke oss. Har det vært en løgn, har vi hemmeligheter?
Knut Lindtner
|
