Medias rolle som helteskapere

    De store media, særlig løssalgsavisene i Akersgata, har som kjent ingen fantasiproblemer når det gjelder å fokusere på "Se og Hør"- begivenheter. Personfokuseringen overgår ofte sakskjernen. Særlig gjør dette seg gjeldene når såkalte kjendiser har et mer eller mindre perifert forhold til en begivenhet, eller konstruert begivenhet. Det er viktig at personene blir egenskapsforklart som god eller ond/ vinner eller taper. Lojaliteten strekker seg til at dagens vinnere kan bli morgendagens tapere. Når en person har figurert lenge og intenst nok i media, blir journalistenes tolkninger av egenskapene til denne personen det vesentligste. Da er man uavhengig et saksbudskap. Personens biografiske ukebladversjon kan gjentas med jevne mellomrom for å pleie de kommersielle interessene.
    Vi har en tradisjon på at ulike kunstnere, særlig sceneopptrednere, idrettsutøvere og TV-folk a la Erik Bye, er kjendiser og har eksponert seg bl.a. gjennom ukeblader. Det var også plass til hverdagshelter som Anna i ødemarken og kanskje krigshelter som gjorde en innsats under krigen.
    I dag selger også idrettutøvere og skuespillerkjendiser, særlig fra TV-verdens såpeoperaer svært godt. En annen gruppe med magnetisk tiltrekningskraft på sladderjournalistikken, er mektige forretningsfolk (for eksempel den mektige gutteklubben, Rimi-Hagen, Røkke, Heyerdahl, Almskog, Korsvoll, Heiberg, Ruud m.fl.). Og det er svært viktig at pressen opptrer som vaktbikkjer overfor konsernledere og storaksjonærer. Et eksempel på dette kan være den berettigede negative fokuseringen på konsernlederes lønnshopp eller avgåtte konsernlederes vanvittige sluttvederlag og pensjonsordninger, såkalte fallskjermer. Her gjør til og med Akersgata jobben sin.
    Det som imidlertidig er av mer tvilsom karakter er når storkapitalistene blir kjendiser og heltifiserte fordi de er rike. Mange kyniske aksjespekulanter som med sine ikke verdiskapende transaksjoner kan utsette veletablerte industrikonsern for eksistensproblemer, eller konsernsjefer som er "kjøpt inn" for å rydde bort det meste av arbeidsplassene, blir i kortbiografiske former gjort om til helter.
    Helst med en eller annen selektert biografisk episode fra barndommen som et sannhetsvitne om at vedkommende virkelig fortjener å være i en posisjon der han kan trakke på andres eksistensgrunnlag.
    Den utslitte vaskekonen som på minimumslønn har sørget for at kontorene og spisesalen i en idustribedrift har vært rengjort og hygienisk tilgjengelig, den erfarne sjarkfiskeren som med stor inntektsusikkerhet og ofte med fare for seg selv skaper primærverdier til oss konsumenter, den aldrende steinhuggeren som står i bruddene og hugger kantstein og brostein på akkord, blir ofte rasjonalisert bort av våre nye "helter".
    Medias makt er hevet over en hver tvil. De har kanskje den største påvirkningskraft på ungdom i dag. Jeg er av den mening at mange medium ikke er villige til å ta på seg det sosialiseringsansvaret dette innbærer. Særlig gjelder dette fokus på individuell penge- og maktrikdom. Arbeidserfaring er en rikdom som media ikke verdsetter høyt i form av spalteplass. Dessuten er det kun få og små mediaer som setter fokus på den nasjonale og globale samfunnspolitiske skjevhet mht. fordeling av goder, verdier og byrder. Oppmerksomheten her blir kun på episodiske begivenheter som for eksempel sultkatastrofer (Ofte parallellt med en heltifisering av en nyrik aksjespekulant). Jeg blir skremt og rystet når unge aksjespekulanter står frem i media som helter fordi de bruker hverdagene sine på aksjespekulasjon. Helter fordi de er flink til å bruke PC`en og telefonen i riktig øyeblikk til å høste overskuddet som trauste, slitne arbeidshender har skapt gjennom flere tiår.
    Dette må ikke bli morgendagens forbilder. Media må ta ansvar og bremse denne psykologiske indoktrineringen. Vi må av og til stoppe opp, snu oss og se tilbake på alt det som er skapt, på ærlig arbeid, respektere vår forfedres arbeidsinnsats og felleskap på vei mot bekjempelse av urettferdig fordeling. Fremtidsidolet må ikke bygges på et kynisk og egosentrisk fåtall som har samlet all makt og kapital i sine hender. Det er det trauste flertallet (folket)som kollektivt kan bli/bør være idolet.

    Morten Samsonsen

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.