Skal vi ha et parti, eller en klubb for meningsutvekslinger

    Dette er grunnleggende spørsmål som må komme frem etter innlegget fra Knut Lindtner "Åpenhet lett å proklamere, vanskelig å praktisere" i forrige utgave av Friheten.

    Av Frank M. Joness

     Slik problemstillingen fremstilles kan det virke som om Knut Lindtner (KL) mener at en åpenhet i forhold til hva som skjer innad i partiet, vil kunne åpne for større tilslutning til våre ideer, ja til og med til vårt parti. Men av hvem og hvordan skal ideene "markedsføres-- -? Er det vår troverdighet som står pa spill? Vi som kommunister skal altså være det første partiet som åpent legger ut om alt som skjer innad i vårt parti. Hvor ble det"> da av den leninistiske parti modellen, denne som gjør at vi er et parti av ny type? Da det i forslaget dssuten legges opp til å bruke internett som plass for å offentliggjøre disse hendelsene, vil vi så vidt jeg forstår skape forskjell på medlemmene, dele de opp i A- og B-medlemmer. A- medlemmer medl tilgang pa internett og dermed all type informasjon og B-medlemmer uten til gang på samme informasjon. Disse B- medlemmene vil sågar stå tilbake med dårligere' informasjon .om hva som skjer i partiets indre liv enn utenfor stående (ikke-medlemmer) som sufer seg frem til partiets sider. Løsningen -på et slikt problem kan selvfølgelig være at det er et opptakskrav i partiet å ha tilgang på internett. Høres ikke dette ut som en dårlig science fiction fortelling?
    Da består altså åpenheten i det at det skal være åpenhet for alle som har tilgang på internett og har lyst skal kunne følge med i hva som skjer i partiet. Men samtidig hindres en del medlemmer sin demokratiske rett til å få ta del i det som skjer i partiet.
    Ut fra en slik holdning til medlemmene som KL etter min mening skisserer, vil jeg ikke bli forundret over om det så vil foreslås at medlemsmøter holdes over internett. Hvem vil da ha adgang til å delta, jeg mener i "åpenhetens navn"? Dessuten hvem skal da ha stemmerett?

    Litt allment om internett

    Da jeg selv bruker nettet ganske mye, ser jeg en rekke fordeler og bruksområder. Men jeg ser samtidig en rekke fallgruver og begrensninger. Først litt om fordelene og bruksområdene. For å tilegne seg til dels svært nyttig informasjon er nettet godt egnet. Det er lettere "å bla" på nettet, enn å gå gjennom samme mengde informasjon på papir. For å kunne utnytte denne tjenesten kreves kun litt fantasi og kreativitet. Men samtidig er det viktig å ha orden på gangsynet, for det er slike mengder informasjon at en lett kan gå seg vill. Det er også viktig å stadig gjøre en kvalitetsvurdering av informasjonen, for det er enorme mengde "søppel" som også ligger der. Et annet godt bruksområde er den raske kommunikasjonen. Men også her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Det er lett å handle ubetenksomt og det skrevne ord kan beholdes for alltid.

    Noen av fallgruvene har jeg alt vært inne på, og den viktigste begrensningen ligger i at nettet aldri når ut til flere enn de som Ønsker å bli nådd. Derfor blir KLs utsagn "det er et medium som ikke lår seg kontrollere og hvor vi i utgangspunktet stiller likt med andre", feil. For det første, når det gjelder spØrsmålet om kontrollmulighetene er nok det bare et tidsspørsmål når det hele kan overvåkes (Echelon).

    Dessuten bør man huske at i den' kapitalistiske verden er det den andre siden i klassekampen gom har styringen over denne utviklingen "venstre "fjert" å regne i det total i det på nettet. Dette gjør at utsagnet om at vi i utgangspunktet stiller likt, blir enda mer feil.Situasjonen er jo den at en samfunns interessert, som søker politisk på nettet, virklig må være fast bestemt på å finne f eks NKP for å klare å søke seg frem til det. På nettet finnes et utall av ord som kan benyttes ved søking men svært få av disse henviser til kommunistene. Et eksempel var når jeg forsøkte å søke i Kvasir på NKP, var kun en liten brøkdel, ja faktisk er det snakk om promille, som på en eller annen måte kunne føre meg videre til partiet. Det samme, og med enda dårligere resultat, var søket på kommunisme. Med andre ord, med våre små resurser blir vi faktisk som dråpen i havet.- Dette tror jeg blant annet er grunnen til at vi i Oslo og Akershus distrikt ikke har fått en eneste søknad om medlemskap, ja ikke engang noen som har bedt om opplysninger om partiet via nettet, mens vi til stadighet får disse på bakgrunn av aksjoner og lignende vi gjennomfører. Nå har ikke distriktet satset spesielt på profilering på nettet, men den sentrale nettsiden har jo vært der hele tiden.
    Jeg vil til slutt her understreke at jeg ikke på noen måte er motstander av å bruke den nye teknologien, men vi må ikke være ukritiske og være innfor stått med dens begrensninger.

    Parti kontra meningsutvekslingsklubb

    Når jeg gikk med i partiet igjen, etter å ha vært ute blant annet på grunn av utlendighet, var det fordi jeg Ønsket å være med i politisk handling. For å være sikker på ikke å bli misforstått er jeg selvfølgelig ikke motstander av verken å studere eller diskutere, ideologi og politikk, tvert imot. Men på meg virker det som om noen kamerater kun er interessert i å drive med meningsutvekslinger. Grunnen til denne påstanden er hva man ser diskuteres på nettet og i Friheten. Den eneste diskusjonen som "tok helt av" var den såkalte Stalin- debatten, som kom på bakgrunn av den biografiske serien til Aarrestad om Stalin. Ellers har det vært en del diskusjon omkring bruken av internett og partiets profilering der.
    Det som tydeligvis satte denne diskusjonen i gang, var et vedtak gjort enstemmig på distfiktsårsmøtet i OsIo og Akershus. I det samme nummeret, av Friheten sto det også på trykk en rekke andre uttalser fra det samme årsmøtet. Dette var uttalelser som omhandler vår politiske hverdag, og som svært mange mennesker i Norge, faktisk er opptatt av. Eksempelvis en uttalelse om boligsitusjonen i Oslo, som tusener av. Hvorfor er det ingen som skriver innlegg om noen av disse sakene? Selv om vi er enige om sak, burde vi diskutere hvordan vi skal handle rent politisk i forhold til slike saker, ja, kanskje til og med skape en opinion bak våre krav.

    Partiets oppgaver er mange, men en av de viktigste, er å gjøre oss i stand til å kunne gå ut å jobbe politisk i forhold til våre fagforeninger, nærmiljø og blant store grupper vi ellers ikke er til stede blant. Hvordan dette kan gjøres bør etter min mening bli den neste "hete" debatten.

    Jeg vet at et ankepunkt mot dette innlegget blir at det er ført i en tone som bl a er "sarkastisk". Dette er gjort med viten og vilje, da jeg faktisk er enig i at "språk er makt". Jeg Ønsker ikke å latterliggjøre personer eller meninger, men derimot hele denne typen debatt. Ta en titt på virkeligheten vi lever i, og spør dere så selv om vi som kommunister på noen som helst måte er med på å styrke arbeiderklassen og dens kampfeller på denne måten. Nei, det vi trenger, er en debatt om reelle politiske spørsmål, om saker som står sentralt i det samfunnet vi har rundt oss, nasjonalt og internasjonalt.

(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.

Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.