Søndag 31. januar 1999 brøt norske myndigheter nok en barriere og sendte politistyrker inn i Kolstad kirke ved Trondheim. Årsaken var at en russisk mor, en far, og to små unger nektet å forlate hellig grunn etter gudstjenesten samme dag. De fire har blitt drevet fra kirke til kirke siden i fjor høst. Er det eventyrlyst eller søken etter lykken som driver barnefamilien? Familiefaren lider av en alvorlig øyesykdom det russiske helsevesenet ikke lenger er i stand til å helbrede. Uten fast bopel vil familien gå til grunne i markedsøkonomiens frie Russland. Leder for SOS Rasismes rådgivningsgruppe uttrykker det slik: Å sende små barn tilbake til Russland i vinter, er det samme som å sette dem ut i skogen. Hvordan ble russere som hoppet av til vesten tatt i mot for noen år siden?
I desperasjon og psykisk ubalanse skar familiefaren seg opp med et barberblad da politiet rykket inn. Det må ha vært noe av en opplevelse for Jevgenij på tre og Viktoria på sju. Mens far blei sendt på sykehus, ble resten av familien innkvartert ved Utlendingsavsnittet ved Trondheim politidistrikt. Sikkert et hyggelig sted. Asylsøknaden er grunnløs, neste stopp for familien er gata i St Petersburg.
Slik ville vel også Jesus ha blitt møtt om man tror på den historien. For når leder av Menighetsrådet i Kolstad kirke blir spurt om hvordan det står til med nestekjærligheten er svaret at han ikke kan svare for kirken(!) Hvilke interesser tjener kirkens tjenere?
N.K.P.