Den amerikanske økonomen David Korten mener at for dårlig styrte storkonserner er hovedansvarlige for en rekke av verdens dominerende problemer. Selv om menge mener at hans elendighetsbeskrivelse er overdreven, har han såpass mye rett at det begrunner krav om tiltak for en bedre utvikling. Da må fokus rettes ikke bare mot storkonsernene, men også mot de krefter som påvirker politikken. Kåre Willoch, Aftenposten 21. november 1998.
De politiske krisene i Østen, Russland og Brasil og berg- og dalbanene i internasjonal økonomi har svekket skråsikkerheten om markedskreftenes fortreffelighet og påvirker det politiske klimaet under verdenskonferansen i Davos.
Når kommer neste finanskrise, hvor og hvorfor? Og hvordan skal ansvarlige bedriftsledere og folkevalgte forholde seg til stadig nye finanskriser?
Spørsmålene stilles i utallige varianter i de mange paneldebattene og diskusjonene på den årlige verdenskonferansen i Davos, som tok til torsdag 28. januar. En del av svarene finner vi besvart gjennom ILO-rapporten fra desember 1998.
ILO-rapporten.
I henhold til tall fra Internasjonal Labour Organisation (ILO) er nå 1 00 000 000 mennesker helt eller delvis arbeidsledige i verden. Dette utgjør en tredel av den yrkesaktive befolkningen i verdensmålestokk. Mange av de som har arbeid er sysselsatt så lavt at det ikke dekker deres basisbehov for en menneskelig tilværelse.
Videre har Asia-krisen ført til en domino-effekt, slik at mange regioner ikke har en sosial og sivil bærekraftig vekst, en utvikling som er nødvendig for å øke sysselsettingen og for å dekke befolkningens umiddelbare behov.
ILO ser med stor uro på utviklingen i Asia. Til tross for sin enorme økonomiske oppgang inntil krisa slo til for fullt, har ingen av de asiatiske landene, bortsett fra Sør-Korea bygget opp noe sosialt nettverk i forhold til arbeidsløshets-problemer. ILO peker på at nå må befolkningen i disse landene betale en urovekkende høy pris i form av mangel på arbeid og et totalt fravær av sosiale ordninger for de millioner som rammes av finansspekulasjonenes massearbeidsløshet.
ILO-rapporten peker også på de problemene en har i Russland og de øvrige østeuropeiske statene. I Russland har de som er i arbeid lønninger som er 60% av hva de hadde i 1989. Slik at selv om en har arbeid så dekker ikke lønningene deres basisbehov, som mat, hus, lys og varme.
ILO og sosial sikkerhet.
Når forfatteren Eddy Lee la fram ILO`s rapport i Hong Kong den 1. desember 1998, kritiserte han sterkt de asiatiske landene for å ha trodd at den sterke veksten i seg selv ville løse de sosiale problemene som fantes, og som kunne forventes å dukke opp. Det er på tide at asiatiske land trekker lærdom av krisen og at det bygges opp et sosialt nettverk, med blant annet arbeidsløshetstrygd til de millioner som nå er rammet.
Lee hevdet videre at disse landene trenger en fundamental ny måte å tenke på når det gjelder den sosiale dimensjon knyttet til økonomisk tenkning. En endring på dette planet er vel så viktig som de økonomiske og finansielle problemstillingene som det må legges mest vekt på.
ILO-rapporten viser at finanskrisen har hatt dramatiske sosiale konsekvenser, mye større enn hva en forestilte seg for kort tid siden. Organisasjonen er alvorlig bekymret med tanke på den sosiale uro og økende kriminalitet som følger av den eksplosive arbeidsløsheten som remmer millioner av mennesker.
I desember argumenterte de asiatiske landene med at det er vanskelig å innføre slike ordninger i den nåværende økonomiske situasjon, men disse synspunktene holder ikke. Flere av de østeuropeiske land har klart å opprettholde slike ordninger, til tross for at de gjennomlevde en politisk og økonomisk krise når det brøt sammen i øst.
De asiatiske landene må innføre rette til å organisere seg for alle arbeidstakergrupper. ILO hevder at dette er nødvendig for å fremme en sunn og bærekraftig utvikling.
Et stabiliseringsalternativ og en strategisk allianse.
De siste års erfaringer indikerer at det er i befolkningen og i landenes egen interesse at det bygges ut et sosialt nettverk. Særlig er ledighetstrygd av aller største betydning for en sosial, sivil og stabil samfunnsutvikling i Asia og i andre finansspekulative deler av verden, hvor spekulative finanstransaksjoner har påført samfunnene store stabiliseringskostander.
Som en opptakt til Davos-møtet og i forbindelse med at Canada ble medlem av EFTA fra 1. januar d.å. er det satt på Agenda 21 at Norge medvirker til å etablere et stabiliseringsalternativ til den pågående politiske og økonomiske krise.
* Et stabiliseringsalternativ og en strategisk allianse bygget på fred, defensive militære strukturer med fortsatt atomnedrustning og en sosial, økonomisk og sivil bærekraftig utvikling.
Dette innebærer en omstilling av Norges og EFTAs arbeid. En aktuell mulighet er et utvidet samarbeid med Japan, med de to landene på Den koreanske halvøy og Den alliansefrie bevegelse i et verdensomspennende samvirke for fred, mot arbeidsløshet, krig, trussel om bruk og bruk av atomvåpen, mot handelskriger og for en global rettferdig og bærekraftig sosial og sivil utvikling i Vårt årtusen.
Ansvaret
I Dagsavisen 26. september 1998 skrev Statsminister Kjell Magne Bondevik at "Vi trenger en debatt om globaliseringen". Den har vi, den fortsetter, men hvor lang tid skal vi i anstendighetens navn bruke på å diskutere. Når verden og samtiden skriker på samvittighet, sosiale handlinger og sivilt mot.
På Davos-konferansen er det ikke lenger mange som åpent sverger til at opprustning, spekulativ finanskapital, storkonserner eller en brutal markedskapitalisme og dens handelsregimer er svaret på dagens og morgendagens problemer.
Men verdenskrisen og begivenhetenes utvikling er dessverre foreløpig styrt inn på et innskrenket og innsnevret erkjennelsens spor og redusert til en diskusjon om hvordan løpske kriser kan forhindres.
*
Verdensøkonomien har fra 1950 vokst fra under 5 trillioner dollar til over 29 trillioner dollar i 1997, men kontrollen over ressurser, verdiskapning og beslutninger om innsatsområdene i økonomien blir styrt av stadig færre.
* Siden 1960 har avstanden mellom den rikeste og fattigste femtedelen av verdens land blitt fordoblet. 388 milliardærer disponerer i dagens verden like stor velstand som 2,5 milliarder mennesker - nesten halvparten av verdens befolkning.
* Den rikeste femtedelen av verdens stater disponerer omlag 85 prosent av verdens bruttoprodukt, verdenshandelen og verdens sparing.
* 1 milliard av verdens arbeidsføre befolkning er delvis eller helt arbeidsløse.
* 12 millioner barn dør hvert år av sultrelaterte årsaker.
* 1,3 milliarder mennesker kan ikke spise seg mette. 70% av dem er kvinner.
* 800 millioner mennesker i verden er kronisk underernærte.
* 200 millioner barn under fem år er underernærte.
* 250 millioner barn må arbeide.
* 500 000 mennesker blir hvert år blinde fordi de ikke får medisin tilsvarende kostnadene til en pakke sigaretter.
I følge New York Times og en NTB-AFP- melding fra desember 1998 vil president Bill Clinton be Kongressen om å øke USAs militærutgifter de kommende år med til sammen 100 milliarder dollar, eller vel 750 milliarder kroner årlig. Dette vil bringe USAs militærbudsjett opp i ufattelige 2 000 milliarder norske kroner, som er den største amerikanske forsvarsbevilgning siden Ronald Reagen.
Dette rustningspolitiske omslaget etter "sigar-affæren" innebærer en alvorlig politisk og økonomisk hindring for verdenssamfunnets videre nedrustningsbestrebelser og vårt videre arbeid for å konvertere militære ressurser om til en sosial og sivil bærekraftig utvikling i Vår felles Framtid i Vår atomvåpenfrie verdenssivilisasjon i Vårt årtusen.
Det blir på denne bakgrunn mer aktuelt enn noensinne å arbeide for at FN innkaller Den fjerde spesialsesjon for nedrustning, mens Sverige leder Sikkerhetsrådet og arbeider for at også Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE under norsk ledelse i 1999 slutter seg til målene om:
1. En global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 25% innen år 2005.
2. En global reduksjon av de militært realterte utgiftene på 40% innen ar 2010.
En slik global reduksjon i militærutgiftene på omlag 2 500 milliarder US dollar tilsvarer ca. 2,5 år av verdens militære forbruk og disse ressursene må og skal konverteres til sosiale og sivile formål.
De rundt 1000 toppledere som deltar på Davos-konferansen har et stort og sentralt politisk og økonomisk ansvar for verdenssivilisasjonens tilstand og den videre utvikling.
De skadene de militære doktrinene, den militære opprustningen, atomvåpnene og finanspolitikken, den spekulative globale finanskapital og de krisene som daglig påføres verdenssamfunnet og Vår klodes felles naturgrunnlag må, kan og skal stanses.
På terskelen til tusenårsskiftet trenger verdenssamfunnet å utforme: Vår felles og globale New Deal for det neste årtusen.
Fra MAI, WTO og Birmingham til Davos.
Sosiale, sivile og miljømessige konsekvenser og et internasjonalt opinionspress stanset MAI-avtalen på aprilmøtet i OECD i 1998. Mobiliseringen før WTO-møtet i Genève den 18. - 20. mai var viktig. Når G-7 landene i mai møttes i Birmingham deltok 30.000 mennesker i forskjellige demonstrasjoner og konferanser, hvor et at kravene gjaldt ettergivelse av u-landenes gjeld inne år 2000.
I Davos ble de som protesterte mot følgende av den politisk styrte globaliseringen og opprustningen lørdag den 30. januar møtt med store politistyrker som sørget for å holde demonstrantene borte fra verdenskonferansen.
Men vår og framtidens stemme blir og vil bli hørt.
Knut Vidar Paulsen
Prosjektleder
Den norske Fredskomité
Fakta
Davos-konferansen
* Verdenskonferanse om politikk og økonomi arrangert første gang i 1971.
* Den tysk-sveitsiske professor Klaus Schwab etablerte for 28 år siden en ukelang diskusjonsrunde for samfunnstoppene i Davos, som tidligere var mest kjent som et kursted for tuberkuløse og for sin skøytebane.
* Konferansen samler rundt 1000 ledere fra internasjonalt næringsliv, et par hundre politikere og nærmere 300 forskere.
* Blant deltakerne i år: Sør-Afrikas president Nelson Mandela, USAs visepresident Al Gore, Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder og Russlands statsminister Jevgenij Primakov. Gjenganger på konferansen er bl. a. Microsoft-sjefen Bill Gates.
* Gro Harlem Brundtland er veteran blant de få norske deltakerne. Norsk Hydros Egil Myklebust har vært med i år. Statsminister Kjell Magne Bondevik deltar for første gang.
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |