Medlem av kommusjonen, Oddbjørn Evenshaug har gjennom en artikkel i landets aviser, tatt for seg skolens rolle som kunskapsformidler og oppdrager. Jeg tror han i noen grad overser at skolen gjenspeiler trender i samfunnet. I 70-åra var «68er- opprøret» mote og mange lærere identifiserte seg med de frihet og rettferdsparoler med blåøyet sosialismeretorikk disse uttrykte. «68erne» hadde i liten grad tilegnet seg de grunnleggende kunnskapene om samfunnets utbyttningsmekanismer, og falt fort fra og kom siden til i større grad å bli preget av konsum og karrierresamfunnet. Under nyliberalismen og den almenne høyrebølga ble «de raske pengene» trenden. Skolebarna som er lett påvirkelige er kommet i et frustrerende dilemma. De slites mellem de gamle dyder som kom til uttrykk i religionene og i grunnprinsippene i marxismens filosofi, |
Status oppnås av noen ved pappas penger, mens andre prøver seg forgjeves på pengespill eller ved sluhet og fysisk vold. Alt vel instruert gjennom våre røyk, skrik og blodfylte TV-skjærmer. De raske pengene blir også seinere ledemotivet, det er snart bare børsmeklere som regnes å ha akseptable yrker. Selv staten går i spissen for å lære folk til å tjene penger på penger og å unngå å betale skatter ved smarte pengeplasseringer. Å betale skatt blir likesom noe latterlig, samtidig som politikere overgår hverandre i pengekrevende valgløfter. Selv om Verdikommisjonen ikke har noen representant for NKP, har den vettige folk som burde sette seg inn en del av de positive foreteelsene som trass alt folka i de halvsosialistiske landene merket, og som de nå savner. Fram for alt omsorgen for hverandre i lokalmiljøet og den satsinga på ungdom som forebygde rusmisbruk og kriminalitet. Åge Fjeld (NKP) |