Styret i Norsk Tjenestemannslag ved UiTø har i flere år sett følgene av
individuell avlønning, som staten har åpnet for. Videre ser vi at statsansatte pålegges
flere oppgaver, mens budsjettene stagnerer.
Vi mener at landsomfattende, kollektive tariffavtaler må opprettholdes. Derfor er vi
mot lokale forhandlinger, fordi de undergraver det kollektive avtaleverket og er en
trussel mot solidariteten i fagbevegelsen.
I tariffoppgjøret år 2000 går vi inn for høye, sentrale kronetillegg med
lavtlønns- og kvinneprofil. Fagbevegelsen må prioritere det 60 år gamle kravet om 6
timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Den 5. ferieuka, som er
lovfestet, må nå iverksettes.
Vi mener at Etter- og videreutdanningsreformen må realiseres. Her kan
universitetenes kompetanse settes inn til nytte for de fagorganiserte. Det må sørges
for stipend til livsopphold for dem som tar videreutdanning. Videre er styrking av den
allmenne studiefinansieringen en prioritert oppgave. Kravet om lavere, ikke
markedsstyrt rente på studielån har fått gjennomslag, og må følges opp med økning av
stipendandelen - 40% i år 2000.
|
De langtidsutdannete må få høyere begynnerlønn, og en raskere lønnsutvikling
i samsvar med sin ansiennitet. Lønningene for forskningsstipendiater er for lave, noe
som delvis kan oppveies ved en ansiennitetsstige med opprykk to lønnstrinn etter 2,
henholdsvis 3 år.
I staten har likelønnsutviklingen stagnert på 1990-tallet, og de lokale
forhandlingene har slett ikke bidratt til større rettferdighet. Fagre ord om likelønn er
ikke troverdig hvis de ikke følges opp med kroner og ører. Fagbevegelsen må nå ta et
kollektivt ansvar for å rette opp situasjonen.
Innvandrerne må få bedre tilbud om sysselsetting i offentlig tjeneste. Høyt
utdannete må vurderes etter sin realkompetanse og ikke utestenges fra arbeid på
grunn av urimelige norske bestemmelser. Yngre innvandrere må tilbys
yrkesutdanning.
Pensjonene er utsatt for press og nedskjæringer, bl.a. fordi grunnbeløpet i
folketrygda ikke blir tilstrekkelig regulert av staten. Folketrygda må forsvares, liksom
tjenestepensjonene, og angrepene mot Avtalefestet pensjon må avvises.
Av Coby Weber,
leder i NTL - 93, Universitetet i Tromsø
|