Tirsdag 12. oktober ble den svenske familiefaren og fagforeningsaktivisten Björn
Söderberg brutalt slaktet ned i døra til leiligheten hjemme i Stockholm. Svenske
nynazister har i flere år drept mennesker, uten at noen har vist særlig interesse for det.
Homofile og innvandrere er jo søppel likevel. Uka etter likvideringen av
syndikalistlederen Söderberg, slår nazistene til igjen. En bombe detonerer i
fagforeningas kontorlokaler i Gävle.
Akademikerne toer sine hender. Det snakkes om terrorisme og ekstremisme i vide
former, underforstått at motkreftene er like ekstreme og har seg selv å takke for
naziterroren. Høyrekreftene reagerer med unnfallenhet, mens vår ellers så driftige
justisminister Dørum ikke ønsker å kommentere krav om skjerpet politiinnsats dagen
før nazilikvidasjonen i Sverige og nok en nazikonsert her i landet. Det sofaliberale
partiet Venstres justispolitikk viser samme unnfallende holdning som det
Bondepartiet hadde overfor NS på 30-tallet.
|
Fascismen er et resultat av samfunnsøkonomiens utvikling hvor konjunkturene
svinger, kriser kommer og går og svake grupper settes mot hverandre. Disse historiske
mønstrene gjentar seg og har igjen gitt usikkerhet og ufred i Europa.
Dette er en klassekamp. Fascistene er redskaper for høyrekreftene med sin terror mot
radikale og hetsing av fargede brødre og søstre. Derfor kan en heller ikke forvente at
de borgerlige partiene tar nazifaren på alvor. Det er det den reelle venstresiden og
fagbevegelsen som må gjøre. De fleste fagforeninger har en bestemmelse i sine
vedtekter om at medlemmer av nazistiske eller rasistiske organisasjoner er uønsket
som medlemmer i foreninga. Dette er et viktig punkt som bør håndheves strengt. Det
var nettopp Björn Söderbergs arbeid med å avdekke nazister i fagforeninga som førte
til hans død.
Vi kommunister håper flest mulig slutter seg til kravet om å totalforby nazistisk,
fascistisk og rasistiske organisasjoner. De driver ikke politikk men kriminalitet.
Hans Berger,
Nestleder
Norges Kommunistiske Ungdsomforbund
NKU
|
