Earth Charter

En del av menneskehetens felles arv er folkeretten. Den er et resultat av utviklingen av de mellomfolkelige og mellomstatlige forbindelser etter dyrekjøpte erfaringer i Europa i en tidsperiode på mer enn 350 år, fra 30-årskrigen hvor millioner omkom under krigshandlinger, forfølgelser og hungersnød til freden i Westfalen den 24. oktober 1648. Verdenssamfunnet har gjennomlevd kolonitid og verdenskriger, den kalde krigens atomopprustning og masseødeleggelsesvåpen, nymerkantilisme og årets krig om Kosovo og Jugoslavia. Mange er bekymret over den russiske Dumaens vedvarende utsettelse av ratifisering av START II-avtalen og et mulig amerikanske brudd med ABM-avtalen, fordi slike handlinger ikke fremmer atomnedrustningen og styrker folkerettens politiske stilling.

Norges standpunkt

Den 21. september kom Natos forsvarsministre sammen i Canada for å drøfte hvilke lærdommer en reaktivert militærallianse trekker etter den 78 dager lange luftkrigen om Kosovo og Jugoslavia. Men er det noen grunn til å være spent på hvilke militærpolitiske, sikkerhetspolitiske og nedrustningspolitiske signaler, som Forsvarsminister Eldbjør Løwer sender ut etter møtet i Canada ?

I den nåværende situasjon er det ingen lett jobb for Statsminister Kjell Magne Bondevik å samle støtte for en norsk plass i FNs sikkerhetsråd, 20 år etter at Norge sist var representert der. Selve valget finner sted neste år, når det skal velges nye medlemmer av rådet for 2001-02. Denne perioden sammenfaller med det planlagte vedtaket av Earth Charter i 2002.

I sitt innlegg under åpningen av FNs generalforsamling denne uke var Statsminister Kjell Magne Bondevik sterkt opptatt av å styrke FNs rolle. "Sett FN først", lød hans oppfordring. Han uttalte at FN må være det primære middel for å løse problemer av global art, og sa at det ikke finnes noe alternativ til FN. Han viste også til FNs økende aktiviteter på 90-tallet, og sa at det er medlemslandene som er ansvarlige for å gi FN mandat til å handle, og midler til å lykkes i arbeidet for global sikkerhet og menneskerettigheter.

Men hvordan statsministerens ord blir vurdert internasjonalt gjenstår å se, for en norsk plass i FNs sikkerhetsrådet kan naturlig nok etter Norges aktive støtte til USA, England, Frankrike og Tyrkias bombing av Kosovo og Jugoslavia, bli oppfattet som en aktiv støtte til regjeringen i et land som ikke fulgte anvisningene i Resolusjon 1199 fra FNs sikkerhetsråd av 23. september 1998, og i en vanskelig internasjonal situasjon ikke evnet å stå vakt om FNs Charter. I dag innser de fleste at krigen om Kosovo og Jugoslavia utløste den største flyktning katastrofen i Europa etter bombelandet Tyrkias okkupasjon og deling av Kypros på 70-tallet.
Imidlertid med klar adresse til USA, som skylder FN betydelige beløp, sa Bondevik at alle medlemsland må oppfylle sine økonomiske forpliktelser.

USAs standpunkt

Selv President Bill Clinton nærmest beklaget den 21. september i FNs generalforsamling overfor resten av verden at USA ikke har betalt gjelden til FN. Observatører og politikere tolket dette til at han lovet å gjøre et nytt forsøk på å få USAs Kongress til å betale FN gjelden. Hovedtemaet i Clintons tale var hans vektlegging av fattigdomsbekjempelse, konfliktforebygging og nedrustning i det neste årtusen. Han lovte et sterkt amerikansk engasjement på disse områdene ! Statsminister Kjell Magne Bondevik, som satt i salen under talen, var tilfreds med hva han hørte av en president som han selv skal møte i Det hvite hus den 15. oktober. Det er positivt at Clintons prioriteringer sammenfaller med våre, uttalte Bondevik til norsk presse.

Retten til fred

I frigjøringsdagene 1945 sto Retten til Fred sterkt blant verdens folk, og Genèv- konvensjonen om beskyttelse av sivile i krig kom i etterkrigsåret 1949. Det er en naturlig historisk og politisk sammenheng mellom datoen for freden i Westfalen den 24. oktober 1648 og fredsbevegelsens store anti-atomvåpen mønstringer på 80-tallet nettopp på FN-dagen den 24. oktober.

Retten til Fred står i dag sterkt i verdensopinionen. I NATO-land forplikter medmennesker seg til å betale våre lands krigserstatnings gjeld til Jugoslavia, og til de mange etniske sosiale og sivile samfunn som kosovo-albanere og serbere er en del av. Disse verdimessige, moralske og etiske forpliktelsene gjennomføres på tross av at Storting og styresmakter fremmer forskrifter som hindrer økonomisk samkvem og sosial og sivil utvikling for Jugoslavia og Balkans hardt prøvde folk. Skal Balkan igjen måttet tåle og bære en ny kald krigs byrde ?

De tyske krigsfangene og jugoslaviske partisanene avsluttet for 44 år siden sitt blodige slit i Rognan, Nordland fra 1942-45, et slit som i Norge ble hedret med navnet Blodveien. Norge og Tyskland har intet lært av krigene og konfliktene på Balkan og våre lands historie, hvis det norske og tyske folk tillater at det hardt prøvde serbiske, kossovo-albanske eller de andre folk på Balkan på terskelen til et nytt årtusen må ta fatt på "en ny blodvei" i det som for mange er og forblir selve symbolet på hjertet i Europa eller Europas hjertelag.

Balkans mange folk fortjener ikke å tape freden. Krigserstatnings gjelden til Jugoslavia for NATO-landene er av avisa Economist anslått til over 500 milliarder kroner. Hva den Jugoslaviske stat skylder det kosovo-albanske sosiale og sivile samfunn er ikke kjent. Vi undrer oss over hvor lenge Statsminister Milosevic og den Jugoslaviske nasjonalforsamling forholder seg tause i dette spørsmål.

I Statsminister Kjell Magne Bondevik og President Bill Clintons tale til FNs generalforsamling denne uke ble det savnet en unnskyldning, en beklagelse, en erkjennelse og en uttrykt vilje til å begynne å betale ned på disse to landenes andel av deres gjeld til Jugoslavia og de økonomiske tap krigen har påført de andre landene i området.

Menneskehetens Rett til Fred, forsvar av jorda og selve livet og vår bærekraftige sosiale og sivile utvikling vil vokse seg enda sterkere i det neste årtusen. For det finnes ikke noe verdimessig, etisk akseptabelt eller sivilisert alternativ til fred og en sosial og sivil bærekraftig utvikling for alle. Vi vil lykkes fordi vi må.

Vårt standpunkt

FNs Charter og konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, om barnas rettigheter, om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, urfolks rettigheter, ILO- konvensjonen, Genève-konvensjonen mv. utgjør sammen med folkeretten en del av menneskehetens felles arv og er vår felles verdi politiske kapital. Det finnes dessverre ennå stater som ikke har ratifisert disse konvensjonene eller som ikke evner å etterlever dem. I Norge har Stortinget ratifisert disse konvensjonene!

FNs Charter og konvensjonene er i en nasjonal og global sammenheng sammen med Brandt-kommisjonens rapport 1 - Nord-Sør: Et program for å overleve og rapport 2 - I samme båt Nord-Sør: Samarbeid for en bedre verden, Palmekommisjonens rapport Sikkerhet i fellesskap: Et program for nedrustning og Brundtland-kommisjonens rapport For miljø og utvikling: Vår felles framtid, Kyoto-prosessen og FNs Spesialsesjoner for nedrustning, UNCTAD mv. en viktig del av den globale erfaringsbakgrunn og de politiske forutsetningene for å forme et Earth Charter eller en global Verdensdeklarasjon Erklæringen om jorden i Vår felles framtid i Vår sivilisasjon og i Vårt årtusen i pakt med naturen.