RETTIGHETSSPØRSMÅL,

MILITÆRE SKYTEFELT, ARKTIS OG EN ATOMNEDRUSTET NORDLIG HALVKULE.



Etter Alta konflikten lovte norske myndigheter ikke å gjøre inngrep i samiske områder før rettighetsspørsmål var avklart. Samerettsutvalget har nå levert innstilling om rettigheter til land og vann i Finnmark, men slike innstillinger er etter 17 år ennå ikke laget for Troms og områdene sørover.

Stortingets vedtak om sammenbindingen av de to skytefeltene Mauken og Blåtind i kommunene Målselv og Balsfjord i indre Troms til ett stort sammenhengende skytefelt i 1997 er ikke i samsvar med tidligere lovnader og berører 11 reindriftsenheter.

Det nye militære skytefeltet båndlegger 220 kvadratkilometer. Totalkostnadene ligger på 150 millioner kroner. Det er opplyst at sammenbindingen skjer ved at Forsvaret bygger en 70 kilometer lang vei, med en bredde på 5-6 meter, for at opp mot 1.500 beltekjøretøyer årlig skal kjøre til sammen 460.000 kilometer i feltet.

Ikke uventet brøt Forsvarets forhandlinger med reineiere om kompensasjon for overtakelse av området sammen i juni d.å. Stortingets vedtak var da også fattet i strid med et enstemmig vedtak i Sametinget fra 1996, hvor det heter: " Det er urimelig og uakseptabelt at statens myndigheter fremmer det ene tiltaket etter det andre med alvorlige konsekvenser for samisk kultur".

Arktis, rettighetsspørsmål og videre nedrustning.

Norsk og alliert militærpolitikk i Nord-Norge, i Arktis og på den nordlige halvkule skal ta hensyn til urfolks rettigheter og den skal være defensiv. På Svalbard er øygruppens demilitariserte status en forutsetning for å verne om denne del av Arktis´ sårbare natur. Men Svalbardtraktaten er også noe mer. Den er et felles internasjonalt bidrag fra framsynte signaturmakter, et politisk utgangspunkt for det videre arbeid med å demilitarisere Arktis, for Svalbardtraktaten er et solid ankerfeste som fortsatt øver en positiv innflytelse på det grenseoverskridende fredelige samarbeidet i nord.

Arktis sårbare natur og dets folks strev for utkomme forutsetter at vår forvaltning, våre departementer, vårt samfunn, våre allierte, våre samarbeidspartnere og vi i fellesskap utviser respekt for urfolkenes rettigheter til land og vann, herunder beslutninger i Sametinget og i andre urfolks selvstyre organer.

Året 1999 er på mange måter blitt et sammensatt år. Den 1. april d.å. ble Nunavut – "jorda vår" - inuittenes land til en stat i Arktis blant de andre statene i Den canadiske føderasjonen. Forsamlingene av førstenasjoner i Canada og Nasjonalkongressen av amerikanske indianere (NCAI) fulgte senere i april opp dette perspektiv gjennom å innlede et historisk samarbeid for fullt selvstyre og suverenitet for alle urfolk i Nord-Amerika, inklusive urfolks organisasjoner i Mexico.

Dette selvstendige og demokratiske skritt markerer en vilje til å ta ansvar over eget liv og for land og folk. Det står i skarp kontrast til de amerikanske og britiske bruddene på Ruby Vallytraktaten fra 1863. Disse landenes atomvåpen-prøvesprengninger i Nevada ørkenen har i den siste halvdel av dette hundreår ødelagt store deler av Newe Sogobia, landet til shoshone-indianerne, og de omlag 1000 atomprøvesprengningskraterne avtegner seg i dag som skålgroper i moder jord sett fra universet.

Etter vedtaket av NATOs nye strategiske konsept i Washington den 24. april 1999 i forbindelse med alliansens 50-årsjubileum er de selvpålagte begrensninger i Atlanterhavspaktens artikkel 5 suspendert. Alliansens politiske oppgave er utvidet fra en forsvarspakt til også å omfatte oppgavene til en angrepsmakt.

Det nye konseptet bidrar ikke til å fremme felles sikkerhet, og det er ikke betryggende når vi leser: "Atomvåpenarsenalene skal styrkes for å fullbyrde sin avgjørende rolle".

Norge beveger seg på en sikkerhetspolitisk farlig grunn om vårt lands politiske og militære ledere fortsetter å støtte opp om og deltar aktivt i hamskifte til en reaktivert militærallianse. Hvor farlig det nye strategiske konsept kan være, viste seg i Kosovo-krigens siste fase. Den daværende øverstkommanderende for NATO-styrkene, den amerikanske general Wesley Clarks ga ordre om å angripe russerne på flyplassen i Pristina, men ble denne gang forhindret av en myndig engelsk nestkommanderende som svarte med den allerede berømte replikken: Jeg starter ikke den tredje verdenskrig for din skyld.

Krigen om Kosovo har påført Kosovo-albanere og serbere store lidelser, men den representerer også et nødvendig politisk nederlag for de militære vurderinger som ikke viker tilbake for å igangsette militære disposisjoner som kan utløse den tredje verdenskrig.

Lærdommen etter Kosovo.

I USA er 87 prosent av befolkningen ifølge meningsmålinger motstandere av atomvåpen. I Canada, England og Tyskland er prosenten enda høyere og i Norge er den hele 92 prosent. Tidligere var 70 prosent av befolkningen i Russland prinsipielle motstandere av atomvåpnene. Men etter Natos bombing av Jugoslavia mener nå 70 prosent av den russiske befolkning at atomvåpnene er nødvendige for forsvaret av Russland. Dumaen har så langt motsatt seg ratifisering av Start II-avtalen under den amerikanske og engelske bombingen av Irak og Natos bombing av Jugoslavia.

En følge av krigen om Kosovo og Jugoslavia er at Russland har trukket seg ut av president Bill Clintons "Partnerskap for fred" og det militærpolitiske resursforbruk som kommer til uttrykk gjennom "Battle Griffin 1999" og "Barents Peace 1999".

Gjennom styrkeforflytninger har Russland økt landets konvensjonelle styrker på flankene i nord og sør. Vi vurderer Forsvarsministerens beslutning om å bryte med CFEs styrketak bl.a utfra disse militære endringene, og ikke som en aktiv handling for å undergrave CFE-avtalens militærpolitiske avtale- og rammeverk.. CFE-avtalens revisjon og det militærpolitisk og sikkerhetspolitisk anstrengte forhold mellom USA og Russland, bl.a rundt Start II-avtalen, må ikke hindre at Norge avspenningspolitisk fremmer en mer strategisk gjennomtenkt og defensiv felles sikkerhetspolitisk utviklingsvei for Nord-Europa og Arktis, hvor rommet for tilnærming mellom vårt lands alliansepartner USA og samarbeidspartner Russland igjen får mulighet til å utvikle seg.

USA og Russland.

Den amerikanske Kongressen har vedtatt programmet for utvikling av et bakkebasert rakettforsvar, kalt THAAD (Theatre High Altitude Area Defence) til 15,4 milliarder dollar. Denne utviklingen innevarsler et militærpolitisk brudd med ABM-avtalen fra 1972. Den russiske nasjonalforsamlingen Dumaens tilsvar er at den nok en gang har utsatt ratifiseringen av START-2 avtalen. Avtalen som ble inngått i 1993 og ratifisert av det amerikanske senat i 1996, forutsetter at USA og Russland hver skjærer ned atomvåpenarsenalene til 3000- 3500 atomstridshoder innen 2003, og at landbaserte raketter med flere stridshoder fjernes helt.

De to atommaktene søker imidlertid på tross av store kommunikasjonsproblemer å løse flokene, og forsvarsministrene William Cohen og Igor Sergejev skal møtes i Moskva den 13. eller 14. september. Samtalene på noe lavere nivå om en START-3 avtale gjenåpnes i Washington omtrent samtidig.

I dag er de russiske atomraketter og stridshoder på vei nedover i antall, ikke på grunn av politiske avtaler, men kort og godt fordi de er blitt for gamle og ubrukelige. Atomvåpnene må også konstant vedlikeholdes for å kunne anvendes. Det er anslått av russiske talsmenn ifølge Aftenposten 2. september d.å. at Russland rundt 2007 kun vil ha 1000 militært anvendbare atomstridshoder.

Dette er en åpenbar grunn for fortsatt å fremme Vår felles sikkerhet gjennom politiske avtaler.

Den amerikanske budsjettkomité har beregnet at hvis USA skjærer ned til START-2 nivå, vil USA spare rundt 21 milliarder dollar kommende år. Hvis USA og Russland gjennom START-3 forhandlingene setter taket på 1000 stridshoder, blir innsparingene i såvel USA som Russland enda større.

Norge og den Arktiske dimensjon.

Medvirker Forsvaret til at det tillitsskapende nedrustningssamarbeidet tilføres en Arktisk dimensjon ved å foreslå at posisjoner, resultater og framganger i forhandlingene mellom USA og Russland også legges fram til konsultasjon og kommentarer innenfor rammene av Det euro-atlantiske råd vil det skape større åpenhet om nedrustningsforhandlingene. I et arktisk perspektiv kan det også være aktuelt å opprette Et råd for nord Asia og nord Amerika eller et felles Euro-atlantisk Stillehavsråd.

Et grundig utredet og norsk bidrag for ytterligere å åpne opp for den arktiske dimensjon vil være å løfte Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone inn på det militærpolitiske kartet, for å fremme en trinnvis avmilitarisering av Nord-Europa og Arktis.

*******

I India har regjeringens sikkerhetspolitiske råd presentert forslag til en ny atomvåpen doktrine under valgkampen, hvor over 100 milliarder kroner foreslås brukt til nye atomvåpen innen år 2010 på bekostning av sosial og sivil utvikling. Etter dette varslet om atomopprustning er det mer enn noensinne nødvendig at Norge innenfor NATO foreslår at statene i alliansen gjennom FNs Generalforsamling virker for å utforme et politisk grunnlag for å avskaffe alle atomvåpen på den nordlige og sørlige halvkule.

START-4 forhandlingene og FNs 4. Spesialsesjon for nedrustning.

Det er i Norges interesse at det samtidig med START-3 forhandlingene settes igang en START-4 prosess, som må omfatte alle atomvåpenmakter og atomvåpenterskel land, for å nå fram til omforente avtaler som fjerner alle gjenværende atomvåpen innen år 2015.

Samtidig med disse initiativene må Norge medvirke til at FNs Generalforsamling innkaller FNs 4. Spesialsesjon for nedrustning, for å komme fram til en politisk bindene atom- og konvensjonell nedrustnings mekanisme – "en felles sosial og sivil militærpolitisk Kyoto-prosess" - med et nytt kontrollorgan direkte underlagt FNs Generalforsamling og FNs generalsekretær. Kontrollorganet skal påse og kontrollere at frigjorte midler og resurser fra atomnedrustnings-, CFE- eller andre konvensjonelle nedrustningsforhandlinger ikke blir benyttet til annet militært forbruk, som militær opprustning eller militære aksjoner utenfor det politiske og militære handlingsrom som folkerettslig er definert gjennom bestemmelsene i FN-pakten.

Canada viser vei.

Den 10. desember 1998 brøt et stort flertall i det canadiske parlamentet med den kalde krigens doktrine om kjernefysisk avskrekking. Norge må utfra vårt ståsted slutte seg til denne posisjon. Canadas tidligere nedrustningsminister, Douglas Rouche leder nå "Middel Power Initiativ-gruppen", som bl.a arbeider for at Japan støtter atomvåpen nedrustningsforslaget "New agenda coalition" fremmet av Sverige, Sør-Afrika og Irland m.fl.,og som også denne høst vil bli lagt fram for FNs Generalforsamling.

Det er meldt at plenumsforhandlingene mellom Canada og EFTA sluttføres denne høsten. Denne fredelige og ikke-militære døren bør også stå åpen for Japan, andre land i Asia og på den nordlige og sørlige halvkule som på terskelen til tusenårsskiftet ser det som en aktuell politisk oppgave å styrke EFTA og andre økonomiske sammenslutninger av ikke-militær karakter, og disse organisasjonenes politiske og sosiale rolle i arbeidet for en demilitarisering av Arktis og for å fremme en sivil bærekraftig utvikling på veien mot en atomvåpenfri og mer avmilitarisert nordlig og sørlig halvkule.

Frihetsvinden.

Det blåser nå en frihetsvind fra Hudsonbukta, som forplikter alle land i Arktisk råd, i Det euro-atlantiske råd og i Den euro-arktiske Barentsregionen. I erklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 heter det bl.a.:

"- Deltakerne anbefalte at forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg, bl.a. på kommersiell basis".

Når statssekretær Jarle Skjærestad i UD på denne dag den 8. september i år besøker Arkhangelsk og åpner et tankanlegg for flytende lavaktivt avfall fra den russiske Nordflåten, som er viktig i forbindelse med opphugging av atomubåter, uttrykker denne handling at prosessen mot Vår felles sikkerhet i nord er underveis og at et nytt anlegg ved denne veien kan tas i fredelig bruk.

Gjennom Vintersolverv-erklæringen av 21. desember 1997 - For en atomvåpenfri nordlig halvkule og For en miljømessig trygg skroting av atomvåpen, Åpent brev til medlemmene av Sametinget av 16. desember 1998, Åpent brev til bl.a. Statsminister Kjell Magne Bondevik av 19. august 1999 og i andre uttalelser har Den norske Fredskomité rettet søkelyset mot de muligheter som vil fremme videre nedrustning, konvertering og en sosial og sivil bærekraftig utvikling for alle.

Når Forsvaret på midten av 90-tallet opphevet mange av de norske selvpålagte begrensningene i nord og for kort tid tilbake åpnet Halkavarre skytefelt i Porsanger for alliert presisjonsbombing for fly fra Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark, var dette etter vår oppfatning gale svar på de utfordringer og den felles vei vårt land må bidra til å bygge i Nord-Europa og Arktis. Vårt lands forsvar har i en årrekke vært vert for allierte styrker som har påført naturen i Troms fylke mange dype sår gjennom omfattende og tunge militærøvelser. Vi er alle kjent med de politiske forhold i Russland og de militære forurensningsfarene i de russiske nordområdene, og vi setter pris på at norske myndigheter holder en høy profil mot utvidet lagring av atomavfall i Skottland og for en sikker og forsvarlig lagring i de russiske nordområdene.

Vi anbefaler at Forsvarsdepartementet i den videre behandling av Stortingets vedtak fra 1997 om skytefeltet Mauken-Blåtind tar hensyn til det sårbare naturgrunnlaget i nord og respekterer vedtak i selvstyreorganet for det samiske sosiale og sivile samfunn. Et slikt standpunkt vil bli lagt merke til, og bør innlede en nødvendig nasjonal og internasjonal snuoperasjon i militær planlegging og tenkning for Nord-Europa og Arktis.

Det er i Forsvarets interesser at ideinnholdet i vernepliktforsvaret samsvarer med vårt lands og våre folks demokratiske og fredelige hensikter og tradisjoner. Forsvaret skal tjene defensive interesser, slik at militærpolitikkens forbruk av resurser gjennom samarbeid kan konverteres til en bærekraftig sosial og sivil utvikling i pakt med naturgrunnlag og de nedrustnings- og frihetsvinder som i dag hjemsøker Arktis og vår nordlige halvkule.

Den norske Fredskomité

Jon Pelle Kjellstrøm og Knut Vidar Paulsen

Leder Programansvarlig

Kopi til:




(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.