Som et ledd i en langsiktig strategi for å svekke det offentlige tilbudet og for å overføre en stadig økende andel av verdiskapningen i samfunnet til privat virksomhet, inngår privatiseringen av offentlige tjenester, kallt profittbasert tjenesteyting.
Påstanden fra tilhengerne til en slik politikk er at den fører til både billigere og bedre tjenester. I praksis er en slik påstand rein bløff, noe som kan enkelt illustreres slik:
En tjeneste krever en bestemt mengde arbeid.
Hvis den samme tjenesten også skal gi profitt i tillegg til arbeidets pris, må den bli dyrere. Eller så må de som lønnes for tjensten gå ned i lønn slik at profitt (privat fortjeneste) for eieren blir mulig. I begge tilfeller går det ut over noen (brukere eller lønnstakere) for at en eier skal kunne tjene på det.
Er det slik at pleie og omsorg skal være ytelser for at noen skal tjene på det, eller skal det være ytelser fra fellesskapet til de som trenger det? Er det slik at helse og skole skal være noe alle skal ytes etter behov uansett egen betalingsevne, eller skal disse tjenestene ytes utfra den enkelte brukers lommebøker?
Er det slik at enkeltes plager og behov skal bli butikk for noen få?
Leder NKP i Nordland