I 17 år har USA sin blokade av Cuba
blitt behandla av FN si hovudforsamling. Resultatet har alltid vore det same:
Eit stort fleirtal av medlemslanda har fordømt denne praksisen. For kort tid
sidan kom spørsmålet oppatt på nytt, og denne gongen var USA meir isolert enn
nokon gong tidlegare. Det var no berre Israel og Palau, ein øystat i Stillehavet
med berre 20.000 innbyggjarar, som støtta USA. I følgje cubanske styresmakter har
blokaden kosta landet 93 milliardar dollar sidan han vart innført. I fjor kosta
blokaden 4.1 milliardar dollar, som er nesten like mykje som dei fem milliardar
som orkanane Gustav og Ike påførte landet. Når tala er så høge som dei er, så
heng dette saman med blokaden sine ekstraterritoriale verknader. Han omfattar
til dømes ni av ti av dei største firmaene i verda, avdi dei har noko amerikansk
kapital på eigarsida eller på anna vis er bundne av amerikanske lover.
Avdi kubanarane nyleg har funne store
mengder olje og naturgass, er det no spekulasjonar om desse naturressursane vil
slå hol i USA sin blokade. Ein valsiger til Obama kan også vise seg å bli ein
spiker i denne blokade-kista. Men uansett er det å oppretthalde blokaden etter
dei øydeleggjande orkanane tidlegare i haust uttrykk for ein ekstrem kynisisme.
Kor lenge skal USA få lov til å vere verdspoliti? Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme
(BfS) Skammeleg blokade