Hvilket omdømme? I 1992 innførte hun ”århundrets skattereform”, som fritok aksjeeierne for skatt på utbytte, til protester fra bl.a. Kåre Willoch. Mer enn noe annet førte dette til den økende forskjell mellom rike og fattige i Norge, en økning som statistisk startet nettopp i 1993. VG lanserte henne som ”Pepsi-Gro” etter nyheten om hennes rolle som rådgiver for brus-giganten. ”Forskjells-Gro” kunne også passe. ”EØS-Gro” likedan. Hennes verste skurkestrek mot nasjonen var da hun la dette gjøkegget i fanget vårt før hun forlot skuta, med bløffen om at dette var nødvendig for næringslivet vårt. Hasteinnmeldingen i EØS skjedde uten folkeavstemning eller stortingsvalg, uten folkets deltagelse. Mange var ikke klar over at Norge allerede hadde full frihandel for industrivarer med EU, etter handelsavtalen fra 1973. Hensikten med kuppet var selvsagt å gjøre det lettere å skli Norge inn i EU senere. Nå sitter vi igjen med denne gjøkungen nesten ingen vil ha.
|
Det som står igjen, er at hun var Norges første kvinnelige statsminister, som Thatcher var det i Storbritannia, og at åtte av atten ministre i hennes annen regjering var kvinner. Den første regjerende dronning i England var Maria den Blodige, som utviklet et spesielt talent for å brenne høytstående protestanter på stake, bl.a. erkebiskopen av Canterbury! (Fant biskopen noen trøst i at han ble brent av en kvinne?) Etter Bloody Mary kom Elisabeth den store, som går for å være Englands dyktigste monark noensinne. Lærdommen vi kan trekke av alt dette, er at det er galt å diskriminere mot kjønn, men forøvrig er kjønnet til herskerne helt irrelevant, det er politikken som teller, noe som egentlig er banalt og selvfølgelig. Skal Arbeiderpartiet komme videre, så må det fri seg fra den ødeleggende arven fra Gro H. Brundtland. Og de viktigste politiske satsingene til Gro var, dessverre, til stor skade for vårt land. Edvard Mogstad Historiker, Fredrikstad Medlem av Bevegelsen for Sosialisme |