Så kom den igjen: Den servile frasen om at EØS-avtalen for Norge er en økonomisk navlestreng inn til EU’s indre marked, sist i Aftenpostens leder 3.2.07. Egentlig forholder det seg omvendt: Norge har varer som EU er helt avhengige av, og som det er kronisk mangel av på verdensmarkedet; i første rekke olje, gass og fisk.
Hvis våre forhandlere blir seg bevisst dette og ikke er overivrige etter å binde seg til EU for enhver pris, så kan vi få en anstendig handelsavtale, slik Sveits har. I følge Gregor Kündig, direktør i Economiesuisse (Sveits’ NHO), så har det ikke vært noen klager fra næringslivet siden Sveits sa nei til EØS ved folkeavstemning (intervju med statssekretær i Kommunaldep., Guri Størvold).
|
Videre het det i lederen: ”norsk næringsliv er helt avhengig av at EØS-avtalen består.” Dessverre svever mange nordmenn i denne villfarelsen. Handelsavtalen av 1973, som ga full frihandel på industrivarer, er aldri sagt opp, og skal fortsatt gjelde ved en oppsigelse av EØS. Hensikten med hele EØS-avtalen var å klebe oss til EU’s regelverk slik at argumentet om at ”vi må inn for å påvirke regler vi likevel må tilpasse oss” til slutt skulle overbevise tvilerne om å si ja til EU.
Så det er på tide at vi retter ryggen og melder oss ut av dette politiske narreriet som kalles EØS.
Edvard Mogstad, historiker,
medlem av Bevegelsen for Sosialisme
|
