Det menneskesynet som denne ideologien byggjer på er den egoistiske lykke- og lystsøkaren og det individualistiske og rasjonelle reknemaskinmennesket – homo economicus. Men mennesket er ikkje slik – det er sosialt og kulturelt og er utstyrt med moral og kjensler. Menneske treng ikkje maksimalt med valalternativ på alle livsområde, men ein høveleg grad av valfridom i forhold til dei store spørsmåla på livsvegen. Men i dag eksploderer valalternativa – vi kan velje mellom eit utal varer innan same produktkategori, sjukehus, skular til barna våre, levarandørar av straum, telefoni, Internett og mykje anna. Vi må orientere oss i reklamejungelen og vurdere pris og kvalitet. Det kan minne om ein heiltidsjobb, der nokon kvar kunne trenge sin eigen personlege assistent som kunne manøvrere i marknaden, innhente forbrukarinformasjon og tilbod o.a. Det er grenser for kor mykje tid, energi og merksemd vi ønskjer å bruke på slik verksemd, og mange opplever at det finst viktigare ting i livet enn å gjere ein god handel. Det viser seg at folk ikkje orkar å velje så ofte som marknadene krev, og at denne valtvangen skaper stress, misnøye, frustrasjonar og framandgjering.
|
Valfridommen er dessutan (for det meste) berre reell i den rike del av verda og for eliten i desse landa. Det er helst lommeboka som avgjer kva ein kan velje. Valfridommen forsterkar klasseskilja i samfunnet. Det er å vone at vi kan sleppe gnålet om individuell valfridom i framtida. I staden skulle vi tale om og arbeide for eit solidarisk og sosialt rettferdig samfunn, med universelle velferdsgode for alle. Kjell Underlid Medlem av Bevegelsen for Sosialisme (BfS) |