EUs terrorliste, som det er rimelig å tro har blitt til under sterkt press fra USA, inkluderer organisasjoner som Colombias revolusjonære styrker (FARC) og Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Det kan være mange grunner til å være skeptisk til disse gruppene. Men å gå derfra til å stemple disse som terroristgrupper, slik USA og EU har gjort, er en tvilsom praksis som kan få svært alvorlige konsekvenser: For det første vanskeliggjøres diplomati og en fredelig løsning på konfliktene det er snakk om. Nylig ble for eksempel en høytstående FARC-kommandant fanget av en CIA-ledet styrke i Ecuador selv om han var i landet for å forberede et dialogmøte med en utsending fra FN. For det andre kan terrorstemplingen av opposisjonelle grupper som kjemper mot en undertrykkende statsmakt, forståes slik at det blir gitt en slags fullmakt til fortsatt undertrykkelse fra statens side.
|
For det fjerde fører terrorstemplingen til at man også kriminaliserer de aktuelle gruppenes politiske base i sitt hjemland. Plutselig blir studenter, fagforeningsaktivister og hele landsbyer til "terrorsympatisører". Dette blir brukt for å legitimere vilkårlige henrettelser og krigføring mot sivile. For det femte fører terrorlisten til at solidaritetsarbeid som tidligere var lovlig i Europa og USA, nå blir kriminalisert. I Sverige risikerer for eksempel nå EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson og et førtitalls andre landsmenn fengselsstraff for åpent å ha gitt penger til PFLP og FARC. Det er en modig avgjørelse av regjeringen å avvise EUs terrordiktat. Dette representerer i praksis et brudd med EU og USAs blodige "krig mot terror", som egentlig først og fremst er et verktøy for imperialistisk dominans. Jeg er imidlertid sikker på at regjeringen fortsatt vil delta aktivt i den virkelige krigen mot terror. Det er en avgjørelse som kan få ringvirkninger, og som på sikt vil kunne frembringe et større linjeskifte i norsk utenrikspolitikk.
Even Sandvik Underlid, |